![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Totale driftsinntekter var på 53,6 milliarder kroner, en nedgang på 185 millioner kroner fra året før. Det var salg av overføringstjenester som bidrog til denne nedgangen. Etter fradrag for driftskostnader på 43,2 milliarder kroner ble driftsresultatet 10,3 milliarder. I 1994 var driftsresultatet 8,7 milliarder. 7 prosent av alle foretak i kraftsektoren fikk et negativt driftsresultat, en halvering i forhold til året før.
Totalt oppnådde kraftsektoren et årsoverskudd på 5,7 milliarder kroner i 1995. Dette er en resultatforbedring på 2,8 milliarder kroner fra året før. Det gode resultatet skyldes først og fremst bedre fortjenestemargin på kraftsalg og et forbedret resultat av finansposter på 807 millioner.
Totalrentabiliteten for kraftforetakene ble i fjor 7,6 prosent mot 6 prosent i 1994. Energiverkenes utbetaling av utbytte til eierne økte med 50 prosent, fra 1 192 millioner kroner i 1994 til 1 782 millioner i 1995. Nesten alle typer kraftselskap bedret lønnsomheten. Lønnsomhetsforbedringen var sterkest for kraftomsetning, mens kraftproduksjon og nettdrift viste mer moderat utvikling.
Kraftomsetning gikk best
Utviklingen i kraftprisene på engros- og sluttbrukermarkedet er hovedårsaken
til de såpass gode resultater i kraftomsetningen.
Spotprisen i 1994 steg forholdsvis mye, og holdt seg på et høyt nivå helt frem til vårflommen i fjor. Det førte til at prisen på mange bilaterale kontrakter ble oppjustert i 1995, gjennomsnittlig med 1 øre til 14,3 øre/kWh. I mellomtiden gav vårflom og godt tilsig utover sommeren og høsten varierende spotpriser på et lavt nivå. Døgnkraftprisen sank i løpet av 1995 med 6,8 øre/kWh, eller 37 prosent. Gjennomsnittlig årspris på spotmarkedet var 11,4 øre/kWh.
Forventinger om fortsatt høye spotpriser og oppgang i forbruket ved inngangen til 1995 fikk mange kraftverk til å sette opp kraftprisen til sluttbruker. Foreløpige tall viser at kraftprisen til husholdninger steg med 13 prosent i forhold til året før. Gjennomsnittlig var kraftprisen til husholdningene 17,7 øre/kWh, mot 15,6 øre i 1994.
Prisutviklingen førte til at engrosverkene tjente godt på å dekke sine fastpriskontrakter med rimeligere kraft fra spotmarkedet. Disse verkene økte nettoresultatet på kraftsalget med 528 millioner kroner. Resultat av finansposter bedret seg med 253 millioner kroner. Engrosverkene opplevde dermed et betydelig sprang i totalrentabiliteten på hele 4 prosentenheter i forhold til 1994, og fikk en avkastning på totalkapitalen på 10 prosent. Års-overskuddet for engrosverkene utgjorde i fjor 1 milliard kroner, og det er en fremgang på hele 868 millioner kroner fra forrige år.
Produksjonsverkene hadde reduksjon i kraftsalgsinntektene på 5 prosent tross høyere kraftproduksjon. Produksjonsverkenes driftsresultat økte likevel med 9 prosent, mens oppgangen i totalrentabiliteten var på knappe 1 prosent, til 6,5 prosent. Disse verkene selger en god del kraft på langsiktige kontrakter, og på kort sikt påvirkes dermed ikke lønnsomheten mye av svingningene i kraftmarkedet. Det er derfor stor spredning i lønnsomheten produksjonsverkene imellom.
Også distribusjonsverk og lavintegrerte verk (verk som har mindre enn 20 prosent egenproduksjon) tjente på reduserte spotpriser og økte sluttbrukerpriser. Disse verkene kjøper imidlertid forholdsvis stor andel kraft på bilaterale kontrakter. Samlet for disse verkene økte nettoresultatet fra kraftsalg med 529 millioner kroner. Totalt oppnådde distribusjonsverk og lavintegrerte verk 1 208 millioner kroner i årsoverskudd, mot 831 millioner kroner i 1994.
Driftsresultatet fra virksomhetsområdene sentralnett, regionalnett og dist-ribusjonsnett er lite endret. Mye av årsaken til denne lønnsomhetsutviklingen bestemmes av den monopolkontroll Norges vassdrags- og energiverk fører med all nettdrift. Samlet nettleie viser derfor ingen endring fra 1994 til 1995. Nettleien forble 17,7 øre/kWh. Prioritert nettleie steg noe, mens uprioritert nettleie sank tilsvarende.
Stor vårflom og sterk kulde
Kraftmarkedet opplevde i 1995 store svingninger i prisene. Værmessig var det
ekstremtilstander, blant annet med stor vårflom og sterk kulde. På grunn av mye
snø i fjellet tappet flere av kraftprodusentene mye vann ut av magasinene i
påvente av stor snøsmelting. Kraftproduksjonen i 1995 endte på 123 TWh som er
en økning på 10 TWh fra året før. På den annen side steg netto innenlands
forbruk med 2,4 TWh. Mesteparten av produksjonsøkningen ble imidlertid
eks-portert.
Betalte mindre skatt
Skattekostnaden er redusert, enda årsoverskuddet har fordoblet seg. Dette
skyldes at offentlig eide kraftverk ikke betaler overskuddsskatt, men
prosentlignes etter beregninger av nåverdien på fremtidige inntekter.
De fleste energiverk har nå valgt å organisere seg som aksjeselskap. I alt 107 energiverk har denne organisasjonsformen. Samlet sett har disse aksjeselskapene en bokført total kapital på 44 milliarder kroner. Kun statsforetakene representerer en større kapitalbase.
Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra 273 foretak i kraftsektoren som til sammen
hadde en gjennomsnittlig bokført totalkapital på 157 milliarder kroner.
Produksjonsenheter som er del av industriforetak og som leverer kraft til
enheter i samme foretak er ikke inkludert i regnskapstallene.
Figur 8: Totalrentabilitet for foretak i kraftsektoren, type verk. Prosent![[Figur 8]](9-1-thumb.gif)