![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
I fjor ble det i alt registrert 120 institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Per 1. februar 1996 disponerte disse institusjonene 2 575 behandlingsplasser. Tallet på beboere var samme dato 2114. Det betyr at om lag åtte av ti plasser var i bruk. Ut fra kurdøgnbruken kan vi anslå at gjennomsnittsbelegget per dag i 1995 var rundt 2 000 beboere. Tilsvarende tall per 1. februar i fjor var 121 institusjoner med
Fylkene brukte i fjor 731 000 kurdøgn i institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Oslo la beslag på en tredel av det totale antall kurdøgn, med 653 døgn per 1 000 innbyggere 18 år og over. Det er 2,5 ganger så mye som Vestfold, som brukte nest flest kurdøgn.
Ni av ti institusjoner oppgir lov om sosiale tjenester som institusjonens lovgrunnlag, eller denne loven i kombinasjon med andre lover. Resten av institusjonenes lovgrunnlag fordeler seg mellom lov om sykehus, lov om psykisk helsevern og lov om barnevernstjenester.
Den institusjonsbaserte rusmiddelomsorgen er dominert av privateide institusjoner. To av tre av de 120 institusjonene vi har opplysninger om, var eid av private organisasjoner eller private stiftelser. Andelen har vært stabil over tid.
Når det gjelder verdigrunnlag og ideologi, oppgir halvparten av rusmiddelinstitusjonene at de baserer sin behandlingsvirksomhet på et religiøst verdigrunnlag.
Menn utgjorde i fjor tre av fire institusjonsbeboere. Kvinnelige beboere var både færre og yngre enn de mannlige. En femdel av kvinnene var under 25 år mot en av ti av mennene.
Av beboere per 1. februar 1996 hadde en av fire vært innlagt i mer enn ett år. Fire av ti hadde hatt plass mindre enn tre måneder.
Personell og kostnader
Det ble i fjor registrert 2 199 årsverk. Av personale med helse- og
sosialfaglig utdanning stod sykepleiere og sosionomer for flest årsverk,
henholdsvis 12 og 8 prosent av den totale årsverksinnsatsen. En tredel av
årsverksinnsatsen ble utført av ufaglært personell.
Institusjonene hadde samlede brutto driftsutgifter på 950 millioner kroner. Om lag 590 millioner kroner var lønnsutgifter. Dette gir en pris per institusjonsplass på rundt 369 000 kroner.
Privateide institusjoner hadde i overkant av 668 millioner kroner i brutto driftsutgifter, hvorav 412 millioner kroner var lønnsutgifter.
Om statistikken
Statistikken skal omfatte alle døgninstitusjoner som gir behandling eller
omsorg til rusmiddelmisbrukere. Statistikken omfatter både institusjoner
etablert spesielt for alkoholmisbrukere og institusjoner for stoffmisbrukere.
Statistisk sentralbyrå mottok i 1995 statistikkoppgaver fra 120 institusjoner.
Et problem ved statistikken er å vedlikeholde en ajourført oversikt over alle
eksisterende institusjoner til enhver tid. Det kan derfor variere noe fra år
til år i hvilken grad vi fanger opp hele behandlingsvirksomheten.
Den fylkesmessige fordelingen av institusjonsplasser vil normalt ta utgangspunkt i det fylket hvor institusjonen ligger. Er det imidlertid et annet fylke som eier eller leier institusjonen, vil plassene bli registrert på det fylket som faktisk disponerer plassene. Dersom institusjonen tar imot beboere fra hele landet og ikke ett bestemt fylke, vil institusjonsplassene bli registrert i det fylket hvor institusjonen ligger. Det vil derfor være slik at fordelingen av plasser mellom fylkene ikke helt svarer til fylkenes behandlingskapasitet. Fylkenes faktiske bruk av behandlingsplasser avleses best ved å se på tallene over antall registrerte kurdøgn.
Figur 1: Institusjoner for rusmiddelmis-![[Figur 1]](1-1-thumb.gif)
brukere. Kurdøgn per 1 000 inn-
byggere 18 år og eldre. Fylke. 1995
Ukens statistikk nr. 51-52, 1996