Konsumprisindeksen, per 15. desember 1996:

Konsumprisene steg med 1,3 prosent i 1996

---

Konsumprisindeksen steg med 1,3 prosent fra 1995 til 1996. Dette er den laveste årsveksten siden 1960. Det var spesielt omlegging av bilavgiftene, generelt lave avgiftspåslag og sterk konkurranse innenfor klesbransjen som bidrog til den lave veks-ten. Økte priser på elektrisitet og jordbruksvarer bidrog til stigningen i konsumprisene.

---

Årsveksten har vært fallende gjennom store deler av 1990-tallet, fra 4,1 prosent i 1990 til 1,4 i 1994. I 1995 økte imidlertid veksttakten til 2,4 prosent før den igjen falt i 1996, til 1,3 prosent. Årsveksten for 1996 er den laveste siden 1960, og nådde en bunn i mars med en tolvmånedersvekst på 0,7 prosent. Tolvmånedersveksten ble nesten halvert fra 2,2 prosent i desember 1995 til 1,2 prosent i januar 1996. En viktig faktor bak den reduserte tolvmånedersveksten var generelt lavere avgiftspåslag i 1996 i forhold til i fjor. Blant annet var økningen i bensinavgiften bare en tredjedel av avgiftspåslaget i 1995. Også elektrisitetsprisen steg kraftig i januar 1995, mens det i januar 1996 ble registrert en prisnedgang. I tillegg ble avgiftssystemet for biler lagt om, slik at bilprisene i gjennomsnitt falt med nesten 5 prosent fra 1. januar 1996.

Sterk konkurranse
Prisene på klær var knapt 4 prosent lavere i 1996 enn året før, og utviklingen var annerledes i 1996 enn tidligere år. Etter januarsalget som er det kraftigste siden 1992, har prisene ikke kommet opp igjen på nivået før salget. Utover den spesielle utviklingen for klesprisene i fjor, har prisveksten på klær vært svak de siste tre årene. Denne utviklingen kan sees i sammenheng med sterk konkurranse i bransjen og en liberalisering av handelen med tekstiler, blant annet tollnedsettelser og fjerning av kvotereguleringer.

Fra forsommeren 1996 påvirket også lavere bensinpriser utviklingen i konsumprisindeksen som følge av tilspisset konkurranse i bensinmarkedet i enkelte deler av landet. Denne endrede konkurransesituasjonen varte ut året.

Importerte konsumvarer
Importerte konsumvarer har hatt et prisfall på 2,1 prosent fra 1995 til 1996 som følge av markant nedgang i indeksen fra desember 1995 til januar 1996. Hovedårsaken er lavere bilpriser som følge av avgiftsendringen ved årsskiftet. Prisfall på brune- og hvitevarer bidrog også til prisnedgangen. Utover året er det imidlertid registrert noe prisoppgang for importerte varer. Dette kan ha sin bakgrunn i at det gjennom 1995 og det meste av 1996 var en viss svekkelse av den norske krona mot en importveid kurv av valutaene til våre viktigste handelspartnere. Dette kan isolert sett ha bidratt til å trekke prisveksten opp i Norge.

Økte elpriser
Den viktigste faktoren bak økningen i konsumprisindeksen i 1996 var oppgang i elprisene på 4,5 prosent. Økningen skyldes i hovedsak en økning i kraftprisene som følge av en nedbørfattig vinter, vår og sommer. Husleiene økte med 1,7 prosent i 1996, og bidrog til å heve boutgiftene ytterligere.

Også matvareprisene økte i 1996, en økning på nesten 2 prosent. Hovedårsaken til økningen var bortfallet i momskompensasjonen for kjøtt, melk og ost fra 1. juli. Dette, sammen med økte priser som følge av jordbruksoppgjøret, bidrog til at prisen på jordbruksvarer steg med nesten 2 prosent. Også prisen på grønnsaker, frukt og bær steg i 1996.

Desember 1996
Konsumprisindeksen viste en svak nedgang fra november til desember. Hovedårsaken var reduserte bensinpriser for kunder som ikke benytter noen form for rabatt- eller bonuskort ved kjøp av bensin.

Klesprisene falt med 0,4 prosent fra november til desember. Dette skyldes en viss tilbudsaktivitet blant annet for en del yttertøy. Også prisen på epler ble redusert i julemåneden. I motsatt retning drog husleieindeksen som viste en økning på 0,2 prosent i desember.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden fra august 1996 til juli 1997 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1993, 1994 og 1995.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 03, 1997