Offentlige finanser, 1980-1987. Inntekter og utgifter, etter art. Utgifter etter formål:

Reviderte tall for offentlige finanser

---

Statistisk sentralbyrå legger nå frem reviderte tall for offentlige finanser for årene 1980-1987 som et ledd i hovedrevisjonen av finansstatistikken. Tallene viser at skattene som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) er betydelig nedjustert i forhold til gamle tall. Det er små endringer i nettofinansinvesteringene.

---

En annen konsekvens av hovedrevisjonen er en sterk reduksjon i produksjonssubsidiene. Dette har flere årsaker. Overføringer til ideelle organisasjoner er nå innført som egen hovedart. Dette er organisasjoner som ikke drives på forretningsmessig basis. Slike overføringer ble tidligere i hovedsak regnet som produksjonssubsidier. Videre er begrepet kapitaloverføringer til næringsvirksomhet inntrodu-sert. Kapitaloverføringer omfatter overføringer knyttet til investeringer i real- og/eller finanskapital, og er skilt ut fra produksjonssubsidiene.

Konsum
Konsumet i offentlig forvaltning som andel av BNP, er bare marginalt endret. Dette til tross for at konsumet i offentlig forvaltning nå er utvidet til også å omfatte produktkjøp til husholdninger. Dette begrepet omfatter overføringer som er knyttet til kjøp av bestemte varer eller tjenester, som for eksempel tilskudd til kjøp av legemidler. Forklaringen på de små endringene er at BNP samtidig er betydelig oppjustert.

I tillegg til at produktkjøp til husholdningene nå er inkludert i konsumet i offentlig forvaltning, er det også korrigert for driftsresultatet i den delen av kommuneforvaltningen som ikke har rene forvaltningsoppgaver, som for eksempel kommunale vannverk.

Nettofinansinvestering
Nettofinansinvesteringene i prosent av BNP er tilnærmet uendret. Unntaket er 1983 hvor nettofinansinvesteringene økte fra 4,2 til 6,0 prosent av BNP. Dette skyldes i hovedsak en overføring fra Norges Bank på 8,7 milliarder som tidligere ble betraktet som en lånetransaksjon. Denne overføringen er nå inntektsført på samme måte som årene 1984-1988.

Et av Maastricht-traktatens konvergenskriterier er at offentlig forvaltnings underskudd eller negativ nettofinansinvestering ikke skal være større enn 3 prosent av BNP. Norge oppfyller dette kravet med klar margin i alle årene.

Om statistikken
Nettofinansinvesteringer defineres som totale inntekter minus totale utgifter medregnet utgifter til bruttorealinvesteringer. Kapitalinnskudd i offentlig forretningsdrift inngår ikke. Nettofinansinvestering i offentlig forvaltning oppgis i påløpte verdier, som er det begrepet som nyttes i nasjonalregnskapet, og er summen av nettofinansinvesteringene i stats- og kommuneforvaltningen i påløpte verdier. I finansstatistikken benyttes det bokførte verdier for stats- og kommuneforvaltningen. Forskjellen mellom bokførte og påløpte verdier legges til sektor for skatteoppkreving mv.

Finansstatistikken om offentlig forvaltning bygger blant annet på det sentrale statsregnskapet og kommuneregnskapene, og følger FNs anbefalinger i System of National Accounts (SNA) 1993 for nasjonalregnskapsstatistikk. Tilpasning til SNA 1993 har vært bakgrunnen for arbeidet med hovedrevisjonen.

Tabelloppsettet er endret fra tidligere utgaver for å tilnærme seg nasjonalregnskapets tabelloppsett. Dagens tabelloppsett ligger nærmere de internasjonale definisjoner som blant annet OECD opererer med.

Figur 7: Offentlig forvaltning. Nettofinansinvesteringer. Prosent av BNP

Figur 8: Konsum i offentlig forvaltning. Prosent av BNP

Ny statistikk

Tabeller

Tabeller

Ukens statistikk nr. 6, 1997