Konsumprisindeksen, per 15. januar 1997:

Dyrere elektrisitet, bensin, drikkevarer og tobakk

---

Konsumprisindeksen steg med 0,8 prosent fra desember 1996 til januar 1997. Prisoppgang på elektrisitet, samt avgiftspåslag på bensin, drikkevarer og tobakk bidrog mest til utviklingen. I motsatt retning trakk reduserte teletakster og sesongsalget på klær, sko og møbler.

---

Elektrisitetsprisene steg om lag 6 prosent fra desember til januar, og var det største enkeltbidraget til utviklingen i denne perioden. På samme tid i fjor falt prisene med vel 1 prosent. Prisoppgangen skyldes først og fremst høyere priser på nettleie og kraft. Kun en tidel av prisoppgangen kan knyttes til økning i elektrisitetsavgiften. Rundt 90 prosent av energiverkene i utvalget har satt opp prisene siden desember, mens de resterende har satt ned prisene. Energiverkene med økte priser er fordelt over hele landet. I januar 1997 betalte en gjennomsnittshusholdning vel 22 prosent mer for elektrisitet enn på samme tid i fjor.

Avgiftsøkning
Fra desember til januar steg bensinprisene med nær 7 prosent. Det er først og fremst høyere avgifter som er årsaken til prishoppet. Bensinavgiften økte med 40 øre literen for både blyholdig og blyfri bensin, i tillegg til 2 øre literen i CO2-avgift. Avgiftsøkning på biler gav bare svakt utslag i bilprisene. En årsak til dette kan være oppskriving av krona, og fortsatt salg av fjorårets modeller. Bilprisene gir likevel et tydelig bidrag til endringen i tolvmånedersveksten. Dette skyldes omleggingen av bilavgiftene i januar i fjor, som reduserte bilprisene med 4,6 prosent.

Prisene på drikkevarer og tobakk økte med gjennomsnittlig 6 prosent ved nyttårsskiftet. Tobakksvarer steg med 10 prosent mens drikkevarer gikk opp med 7 prosent. Vi må tilbake til januar 1992 for å registrere en tilsvarende prisstigning på tobakk. Prisoppgangen fra desember i fjor til januar i år, skyldes hovedsakelig høyere avgifter på tobakk og alkohol med henholdsvis vel 11 og 6 prosent. I samme periode gikk prisen på bruk av offentlig transport opp med knappe 2 prosent. Det var vesentlig dyrere flybilletter og høyere busstakster som lå bak økningen.

Sesongsalget av klær og skotøy bidrog til et prisfall på nesten 4 prosent. Dette er noe mindre enn prisnedgangen i samme tidsrom i fjor som var på nær 8 prosent. Prisnedgangen på klær omfattet et bredt spekter av produkter. Prisene på klær ligger nå på samme nivå som januar i fjor. Januarsalget førte også til en prisnedgang på sko med om lag 5 prosent. Salg gav også lavere priser på møbler, med et prisfall på nesten 2 prosent. Sammenlignet med samme periode i fjor, er nedgangen i år noe lavere.

Matvareprisene gikk opp med knappe 0,8 prosent fra nyttår. Det er først og fremst en sesongmessig økning på frukt og grønnsaker på rundt 4 prosent som er årsaken til prisoppgangen.

For åttende året på rad opplevde husholdningene reduserte teletakster. Takstene for bruk av ordinær telefon og mobiltelefon falt med om lag 4 prosent fra desember til januar, mot 2 prosent på samme tid i fjor. Dette skyldes først og fremst en omfattende omlegging av takstsonene. Ved årsskiftet reduserte Telenor antallet takstsoner fra tre til to ved at kommunetakst og nærtakst ble slått sammen til en lokaltakst. Det er dermed blitt dyrere å ringe innen egen kommune både på dag- og kveldstid. Samtidig er det blitt billigere å ringe nabokommunen. I tillegg har Telenor fjernet tellerskrittene.

Tannlegetakstene steg med 2 prosent fra august 1996 til januar 1997. I fjor økte satsene med 4 prosent. Ved årsskiftet 1995/96 ble tariffavtalen mellom staten og Den norske tannlegeforening opphevet. Dette innebærer at privatpraktiserende tannleger står fritt til å fastsette prisene på tannlegetjenester. Totalt sett har tannlegetakstene økt med 12 prosent siden opphevelsen av denne avtalen.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden fra august 1996 til juli 1997 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1993, 1994 og 1995.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk Ukens statistikk nr. 7, 1997