[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 9, 1997

Priser på elektrisk kraft til industrien, 1. januar 1997:

Lavere kraftpriser i nye
kontrakter til industrien


Gjennomsnittlig kraftpris i nye kontrakter til industrien, utenom kraftintensiv industri, sank med 3,8 prosent i pe-
rioden fra 1. juli i fjor til 1. januar i år etter en forholdsvis sterk stigning i første halvår i fjor. Økt kraftimport fra våre naboland, reduserte spotpriser og fall i elektrisitetsforbruket har medvirket til nedgangen i andre halvår i fjor.
For nye kontrakter til industri med effektbehov på mellom 30 og 10000 kW har gjennomsnittlig kraftpris sunket fra 24,2 øre/kWh per 1. juli 1996 til 23,3 øre/kWh per 1. januar i år. Prisreduksjonen varierer med næringskundenes forbruk og effektuttak. Prisene er generelt lavere desto større kundens forbruk og effektuttak er. For næringskunder med minst effektbehov er kraftprisene uendret.

I perioden fra 1. januar 1996 til
1. januar 1997 steg den gjennomsnittlige kraftprisen i nye kontrakter til industrien med 42,0 prosent. Prisøkningen var forårsaket av lite nedbør og dermed lav vannstand i magasin-ene. Fra 1995 til 1996 steg gjennomsnittlig spotpris på kraft til litt over det dobbelte. Spotprisen toppet seg i slutten av september, den ukeveide spotprisen var 35,7 øre/kWh, ifølge Nor-Pool ASA. Til sammenligning var spotprisen på samme tidspunkt året før 14,8 øre/kWh.

Per 1. juli 1996 var det stor spredning i prisene til de ulike typer næringskunder. Forskjellen mellom minimums- og maksimumsprisen til industri med effektuttak under 10 MW var da over 20,1 øre/kWh. Ved årsskiftet var denne variasjonen redusert til 12,7 øre/kWh. Nivået var dermed nesten tilbake til det samme som i 1995, som var 10,5 øre/kWh.

Kraftprisene til industri med effektbehov på over 10 MW steg i 1996 med 12,4 prosent. I siste halvdel av fjoråret steg prisene med 3,0 prosent. Størst var økningen i kraftprisene til industri med et effektbehov på mellom 17,5 og 37,5 MW. Det var også kraftig økning i minimumsprisen for industri med effektbehov på mellom 62,5 og 75 MW. Dette skyldes først og fremst strukturendringer innen energiverkene og ikke nødvendigvis forventninger om tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet.

Fyllingsgraden i vannmagasinene har sunket siden midten av november, noe som skyldes at tilsiget til magasinene er minimalt på vinteren. Ved årsskiftet lå fyllingsgraden 22,6 prosentenheter under medianen for årene 1982 til 1991. Til sammenligning lå den i slutten av september i fjor 27,4 prosentenheter under medianen. Forbedringen i fyllingsgraden i forhold til medianen for årene 1982 til 1991, skyldes både økt kraftimport og redusert kraftproduksjon de siste ni månedene av 1996.

Overføringsprisen til industri steg med 3,0 prosent fra 1. juli i fjor til 1.januar i år. På ett år har overføringsprisen steget med 7,1 prosent. Det er to hovedgrunner til prisoppgangen. For det første har Norges vassdrags- og energiverk satt opp referanserenten fra 7,5 til 8,3 prosent fra 1996 til 1997. Referanserenten er den avkasting energiverkene er tillatt å ha på investert kapital ved effektiv nettdrift. For det andre har tapskostnadene ved overføring økt som følge av høyere spotpriser på kraft i 1996.

Om statistikken
Statistikken over priser på elektrisk kraft til industrien startet i 1995 og inngår i et fellesopplegg for EØS-området. Formålet med statistikken er å kartlegge prisvariasjoner for sluttbrukere i industrien.

Opplegget for statistikken innebærer at det fra og med 1. januar 1995 gis halvårlige opplysninger om blant annet priser på elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien etter spesifiserte inndelinger når det gjelder årsforbruk, maksimal effekt og brukstid. Utvalget av energiverk er trukket på bakgrunn av elektrisitetsstatistikken i 1994. Næringskundene er delt i to grupper: Forbrukere med maksimal etterspørsel på inntil 10 MW og forbrukere med et effektbehov på over 10 MW.

Prisene for den førstnevnte gruppen med et effektbehov inntil 10 MW gjelder nye ettårskontrakter avtalt per 1. januar eller per 1. juli. Dette betyr at prisene ikke er gjennomsnittspriser for det industrien i Norge virkelig betaler, men de prisene som industrien må betale om de inngår nye kontrakter. Kraftpriser og tariffer er hentet inn fra de 22 største distributørene av elektrisitet til industrien. Prisene som oppgis bygger i mange tilfeller på en skjønnsmessig vurdering.

Prisene for den andre gruppen med et effektbehov på over 10 MW skal være gjennomsnittspriser for kraftkrevende industri per 1. januar eller per 1. juli. Informasjon innhentes fra alle energiverk som forsyner tungindustri og treforedling. Statistikken henter dermed ikke opplysninger fra industriforetak med egen kraftproduksjon.

[Figur 7]

Figur 7: Kontraktspriser på elektrisk kraft til typiske referanseforbrukere i industrien,
eksklusive overføring. Øre/kWh1


Ny statistikk

Priser på elektrisk kraft til industrien,
1. januar 1997.
Statistikken utgis hvert halvår i Ukens statistikk. Mer informasjon: Johan Lindstrøm, tlf.
21 09 47 70, e-post: jli@ssb.no.

Tabeller

Tabeller

* Tabell 7-1:

Ukens statistikk nr. 9, 1997