Ny harmonisert indeks for forbrukerpriser

Den 7. mars vil de første resultater for en harmonisert konsumprisindeks bli publisert i alle EU-land, Island og Norge. Den nye prisindeksen er et resultat av et internasjonalt samarbeid med formål å utvikle et egnet mål for konsumprisutvikling ved sammenligninger mellom land. Den harmoniserte konsumprisindeksen vil for de fleste landene eksistere parallelt med den tradisjonelle konsumprisindeksen.

Arbeidet med den harmoniserte konsumprisindeksen har en formell basis i en lovforordning vedtatt av EUs Ministerråd i oktober 1995, og som gjennom EØS-avtalen også er forpliktende for Norges del. Innenfor rammene av lovforordningen har en ekspertgruppe sammensatt av medlemslandene, Island og Norge, utarbeidet regler for en harmonisert konsumprisindeks.

Denne artikkelen tar for seg noe av bakgrunnen for den nye indeksen og skisserer også metoder, beregningsprinsipper og publiseringsrutiner for den nye indeksen.

Den tradisjonelle konsumprisindeksen
Konsumprisindeksen er både politisk og økonomisk en viktig indikator med mange forskjellige anvendelser. Den brukes mye i forbindelse med lønnsforhandlinger som en indikator for den prisstigningen lønnsmottakerne er stilt overfor i samfunnet, eller som et uttrykk for endringer i levekostnadene. I andre sammenhenger nyttes indeksen som et mål på inflasjonen. Utover dette brukes konsumprisindeksen også ved jevnføring av prisutviklingen mellom land, og i tilknytning til justering av private leiekontrakter og avtaler i næringslivet.

Konsumprisindeksens anvendelser har betydning for detaljutformingen av indeksen. For hvert bruksområde kan det i prinsippet konstrueres en ideell indeks. Ved utformingen av den norske konsumprisindeksen har det vært lagt stor vekt på bruk av indeksen som et kompensasjonsmål for prisutviklingen i privat forbruk, og den tradisjonelle konsumprisindeksen er et mer egnet mål på den prisstigningen husholdningene er stilt overfor enn den harmoniserte indeksen.

Indeks for internasjonal sammenligning
Konsumprisindeksens forskjellige anvendelser vektlegges ulikt fra land til land, noe som fører til problemer ved internasjonale sammenligninger av prisstigningen.

Flere ganger tidligere har det vært forsøkt å harmonisere det metodiske opplegget for beregning av konsumprisindekser for nettopp å bedre den internasjonale sammenlignbarheten. For 20 år siden ble det gjennomført et arbeid for å sammenligne praksis i de ulike medlemslandene i EU på det tidspunktet. Senere publiserte ILO (International Labour Office) en manual om metoder brukt ved beregning av konsumprisindekser, uten at det medvirket til å øke sammenlignbarheten mellom ulike lands indekser. Samtidig med at ILO-manualen ble utarbeidet, utførte EUs statistikkbyrå, EUROSTAT, en egen undersøkelse av medlemslandenes konsumprisindekser med den målsetting å starte et arbeid for harmonisering. Rapporten fra EUROSTAT tok for seg de fleste problemområdene for beregning av konsumprisindekser.

Konvergenskravene gitt i Maastricht-traktaten økte kravet til sammenlignbare konsumprisindekser for EU-landene i avgjørende grad. Dette siste kombinert med et selvstendig ønske og behov for sammenlignbare prisutviklingsmål, var utgangspunkt for et internasjonalt samarbeid som startet i 1993, hvor også Norge deltar. Det internasjonale samarbeidet har resultert i et konkret forslag om hvordan en harmonisert konsumprisindeks skal utarbeides.

Den harmoniserte indeksen - første fase
Som første fase av dette arbeidet ble det i mars 1996 første gang publisert en såkalt interimindeks, som i praksis var utarbeidet på grunnlag av et justert datamateriale fra de nasjonale konsumprisindekser. Justeringene omfattet i all hovedsak ekskludering av enkelte konsumområder der nasjonale målsettinger og metoder var ulike fra land til land. For Norges del berørte dette visse bokostnader, helseutgifter og utgifter til utdanning, forsikringspremier og selskapsreiser. Sammenlagt utgjorde dette vel 20 prosent av det private konsumet. I tillegg ble enkelte land pålagt å innarbeide enkelte konsumområder, som har vært utelatt i den nasjonale konsumprisindeksen, blant annet alkoholholdige drikkevarer og tobakk. En interimindeks i tråd med disse retningslinjene ble publisert fram til og med desember 1996.

Andre fase - «nye» metoder
En mer gjennomgående harmonisering har funnet sted i andre fase, og hvor resultater for januar 1997 første gang vil bli publisert 7. mars. Den nye prisindeksen har fått betegnelsen den harmoniserte konsumprisindeksen.

I den harmoniserte konsumprisindeksen inkluderes flere områder som var utelatt i interimindeksen, som enkelte bokostnader, utgifter til medisiner som ikke omfattes av refusjonsordninger, utgifter til enkelte utdanningstilbud, bilforsikring, innboforsikring og selskapsreiser. Inntil videre er enkelte utgiftsområder utelatt, i all hovedsak tjenester.

Ved internasjonale sammenligninger av prisutviklingen er det av stor betydning at vare- og tjenestegrunnlaget er like godt oppdatert i hvert enkelt land. Hvis enkelte land tar inn nye produkter av betydning raskere enn andre i indeksen, kan dette lede til store forskjeller i den målte inflasjonstakten. Varslingsrutiner vil sørge for at statistikkbyråene samtidig innarbeider nye produkter med et gitt salgsvolum i den harmoniserte konsumprisindeksen.

Som i konsumprisindekser generelt skal den harmoniserte konsumprisindeksen måle «rene» prisendringer som ikke påvirkes av kvalitetsforandringer for produktene. Forskjeller i hvert enkelt lands metoder for å kvalitetsjustere prisene fører til store vanskeligheter ved internasjonale sammenligninger av prisutviklingen. Den harmoniserte konsumprisindeksen beregnes utfra omforente regler for hvordan prisdata skal justeres ved kvalitetsendringer.

Den harmoniserte indeksen beregnes med samme indeksformel for alle land, det vil si en Laspeyres-formel. Indeksen vil bli beregnet som kjedet indeks, med desember som basismåned. Kildene for vektgrunnlaget kan variere, enten fra nasjonalregnskapet eller fra forbruksundersøkelser, men utgiftene skal for alle land uttrykkes i fjorårets priser. Vektandelene vil bli beregnet årlig og vektskiftet vil skje i januar hvert år. For Norges del, der vektgrunnlaget bygger på resultater fra forbruksundersøkels-ene for de tre siste årene - et glidende gjennomsnitt, er vektgrunnlaget prisjustert til 1996-priser.

Ved analyse av prisvekst er det påkrevet å kunne dele totalindeksen opp i undergrupper - såkalte delindekser. For å kunne gjennomføre en analyse av prisutviklingen i flere land er det nærmest en forutsetning med en felles klassifisering. Den harmoniserte konsumprisindeksen er bearbeidet etter en ny internasjonal klassifisering av forbruksutgiftene - kjent som COICOP (Classification of Individual Consumption by Purpose). Klassifiseringen er tilpasset den harmoniserte konsumprisindeksen og heter følgelig COICOP/HICP. Inntil videre vil klassifiseringen av den harmoniserte konsumprisindeksen fravike den nors-ke konsumprisindeksen. Vektene for hver delindeks vil variere fra land til land, avhengig av forbrukets relative andel i hver undergruppe i hvert land.

Forskjeller mellom indeksene
Fra januar 1997 omfatter den norske harmoniserte konsumprisindeksen 86 prosent av det private konsumet. Det er spesielt for enkelte tjenesteområder som det har vist seg problematisk å finne omforente løsninger på. Områder som foreløpig er utelatt fra den harmoniserte indeksen, men som derimot er dekket i den tradisjonelle konsumprisindeksen, er helse og utdanningstilbud berørt av offentlige overføringer, selveiernes bokostnader og enkelte forsikringstjenester. Ved avvik mellom den harmoniserte indeksen og den tradisjonelle konsumprisindeksen vil hovedårsaken være ulik dekningsgrad.

Den harmoniserte konsumprisindek-sens prismateriale er med unntak av det ovennevnte det samme som for konsumprisindeksen, det vil si faktiske utsalgspriser den 15. i måneden. Grunnlaget for beregning av den harmoniserte konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 750 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på vel 2 000 bedrifter, og de månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner.

Den harmoniserte konsumprisindeksen og den norske konsumprisindeksen beregnes begge som en årlig kjedet Laspeyres-indeks, men kjedetidspunktene er forskjellige. Vektgrunnlaget i den harmoniserte indeksen fraviker noe fra det som brukes i konsumprisindeksen ved at utgiftene prisjusteres til 1996-priser.

Publisering
Den harmoniserte konsumprisindeksen vil bli publisert første gang 7. mars kl. 1200. Publiseringen vil bestå av totalindekser, delindekser, månedsendring og tolvmånedersendring for hvert enkelt land, EU-samlet og for EØS-området og dekke perioden januar 1995 til januar 1997.

Indekser for andre land enn Norge vil normalt bli publisert om lag en måned etter utløpet av tellingsmåneden. Norske tall vil imidlertid foreligge samtidig med konsumprisindeksen, det vil si vanligvis tre til fire uker før EUROSTAT publiserer indeksene. Den norske harmoniserte indeksen vil være en foreløpig indeks fram til EUROSTATs publisering.

Mer detaljerte tall - nedbrytinger av totalindeksen - vil senere bli publisert kvartalsvis. Tall vil imidlertid være tilgjengelig på forespørsel.

Gjenstående arbeider
Innen januar 1999 skal konsumområder som i dag er utelatt innarbeides i den harmoniserte konsumprisindeksen. Områdene helse og utdanning som i stor grad er berørt av offentlige overføringer, er foreløpig et uløst problem. Behandlingen av selveiernes bokostnader er heller ikke løst i harmoniseringsarbeidet. Videre gjenstår det mye arbeid før forsikringstjenester blir tilfredsstillende dekket i den harmoniserte indeksen. Mer informasjon:
Lasse Sandberg, tlf. 21 09 47 16, e-post: san@ssb.no

Ukens statistikk nr. 10, 1997