Investeringene til leting anslås til 7,5 milliarder kroner i 1997, en økning på 31,7 prosent i forhold til anslaget for 1996 fra første kvartal i fjor. Sammenlignet med forrige telling viser imidlertid leteanslaget for 1997 en mindre nedgang på 0,3 milliard kroner. Letebudsjettene er nå godkjent av lisenspartnerene, og dette kan ha medvirket til denne nedjusteringen. Sammenlignet med tidligere år, er imidlertid nedjusteringen liten. Dette kan indikere at leteaktiviteten vil bli høy i 1997 i forhold til tidligere år.
I kvartalstellingen utført i første kvartal i år anslås de samlede oljeinvesteringene på norsk sokkel til 54,9 milliarder kroner i 1997. Dette er en oppgang på 8,8 milliarder sammenlignet med tilsvarende anslag for 1996. Denne veksten skyldes først og fremst økte investeringer til feltutbygging. For 1996 viser de påløpte investeringene en nedgang fra året før. Dette skyldes i stor grad lavere investeringer til feltutbygging og landvirksomhet.
De påløpte investeringene til leting var 5,5 milliarder kroner i 1996. Sammenlignet med året før, tilsvarte dette en økning på 17,4 prosent. Investeringene ble imidlertid lavere enn anslått i forrige telling. Dette skyldes hovedsakelig en forskyvning av leteaktiviteten. Boreprogrammer som var budsjettert til i fjor, har blitt utsatt til i år.
Feltutbygging
I 1997 anslås investeringene til feltutbygging til 28,2 milliarder kroner. I
forhold til tilsvarende anslag for 1996 er dette en økning på 23,1 prosent.
Siden førstegangsanslaget for 1997 fra andre kvartal 1996 har anslaget mer enn
doblet seg. Dette skyldes i vesentlig grad nye store utbyggingsprosjekt som ble
vedtatt gjennom fjoråret. Blant disse kan nevnes Åsgard, Visund og
Gullfaks-satellittene. Det siste feltet som er vedtatt utbygd er Oseberg Gass.
I tillegg har oljeselskapene levert plan for utbygging og drift av Oseberg Sør
og Troll C. I tillegg til muligheten for innlevering av flere utbyggingsplaner
gir dette grunnlag for å anta at investeringene til utbygging i år blir høye.
Investeringene til feltutbygging ble 25,3 milliarder kroner i 1996. Sammenlignet med 1995 tilsvarer dette en nedgang på 6,3 prosent, og er det laveste nivået siden 1991. Dette har trolig sammenheng med hvilken fase de store prosjektene befinner seg i. Flere store felt var i 1996 enten i start- eller sluttfasen, slik at de største investeringene enten vil bli utført i 1997 eller senere, eller var allerede utført i tidligere år.
Felt i drift
Investeringene i forbindelse med felt i drift anslås til 10,1 milliarder kroner
i 1997. Anslagene har gjennom hele 1996 blitt oppjustert og er 30,2 prosent
høyere enn tilsvarende anslag for 1996. Dette skyldes i vesentlig grad en
økning i antall planlagte produksjonsbrønner samt oppgraderingsplaner for
enkelte felt.
Investeringene til felt i drift ble i fjor 9,0 milliarder kroner, en økning på 29,8 prosent sammenlignet med 1995. Denne veksten var betydelig sterkere enn i perioden 1988-1995. Dette skyldes flere årsaker. For det første var det produksjonsstart ved flere felt i 1996, blant annet Troll Øst og Sleipner Vest. I tillegg var det en stor økning i antall utvinningsbrønner. I 1996 ble det boret 140 utvinningsbrønner. Dette tilsvarer 31 flere enn i 1995 og hele 20 flere enn i rekordåret 1994. Økningen i antall brønner har medført store investeringer for enkelte felt også i forbindelse med oppgradering av plattformene.
Landvirksomhet og rør-transport
I 1997 antas det at investeringene til landvirksomheten og rørtransporten vil
bli henholdsvis 1,0 og 8,0 milliard kroner. Sammenlignet med tilsvarende
anslag de tidligere årene er anslaget for landinvesteringene det laveste siden
1989. Dette skyldes hovedsakelig at Troll-terminalen ble fullført i fjor.
Anslaget for investeringene til rørtransport har imidlertid vist en økning de
fire siste tellingene. Dette skyldes hovedsakelig at rørledningen mellom
Åsgard-feltet og Kårstø-terminalen kom med i forrige undersøkelse og at
Europipe II nå er med for første gang.
De påløpte investeringene til landvirksomhet og rørtransport var i fjor henholdsvis 2,1 og 6,0 milliarder kroner. Sammenlignet med 1995 tilsvarer dette en nedgang på 47,5 prosent for landvirksomhet og 1,5 prosent for rørtransport. Nedgangen i investeringene til landvirksomhet skyldes i vesentlig grad reduserte investeringer på Troll-terminalen.