[Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 11, 1997

Skattestatistikk, 1995. Inntekts- og formuesfordeling for kvinner og menn:

En av fire hadde toppskatt


830 000 personer 17 år og eldre hadde en personinntekt som oversteg fribeløpet for beregning av toppskatt i 1995. Det utgjorde 24 prosent av den voksne befolkningen det året. Til sammen utgjorde samlet toppskatt, før fradrag og nedsettelser, i underkant av 10 milliarder kroner i 1995. Siden toppskatten ble innført i 1988 har antall personer som blir berørt av denne inntektsskatten økt med mer enn 40 prosent.
I 1988 hadde 576 000 personer så høy personinntekt at de fikk beregnet toppskatt. Samlet toppskatt utgjorde dette året om lag 2,6 milliarder kroner.

Under skattereformen i 1992 falt den progressive statsskatten på nettoinntekt bort samtidig som det ble innført progressiv beskatning på samlet personinntekt. I tillegg ble fribeløpene redusert i alle skatteklassene. Dette førte til en sterk økning i antall personer som fikk beregnet toppskatt. Fra 1991 til 1992 var det en økning på 139000 personer som hadde en personinntekt som oversteg fribeløpet.

Etter skattereformen har fribeløpene hvert år blitt justert oppover. I 1992 utgjorde fribeløpene 200 000 og 242000 kroner i henholdsvis skatteklasse en og to. I 1995 hadde disse grensene økt til henholdsvis 212 000 og 257000 kroner. Likevel fikk 103000 flere personer beregnet toppskatt i 1995 sammenlignet med 1992.

Menn i flertall
Mer enn 75 prosent av dem som fikk beregnet toppskatt i 1995 var menn. Menn er i klart flertall på de inntektstrinn hvor toppskatt skal beregnes. I 1995 hadde 37 prosent av alle menn 17 år og eldre en samlet personinntekt som oversteg fribeløpet for toppskatt. Det tilsvarende tallet for kvinner var 11 prosent.

Flere med nettoformue
En oversikt over nettoformuen viser at om lag 1,8 millioner personer hadde formue i 1995. Dette er en økning på mer enn 500 000 personer fra 1990. Blant dem med nettoformue i 1995 var det 44 prosent som hadde en formue under 100 000 kroner mens 52 prosent hadde en formue mellom 100 000 og 1 million kroner. 4 prosent av den voksne befolkningen hadde mer enn 1 million kroner i nettoformue i 1995.

Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for personlige skattytere. Inntekts- og formuesfordelingen omfatter alle personer 17 år og eldre. Det skilles ikke mellom hel- og deltidsarbeid i denne statistikken. Virksomhet på kontinentalsokkelen er ikke inkludert i statistikken.

Sum personinntekt, eller toppskattegrunnlag, er et bruttoinntektsbegrep som omfatter personinntekt lønn og beregnet personinntekt fra næring, samt skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette inntektsbegrepet. Beregningsgrunnlaget for toppskatt er registrert uavhengig av om toppskatt er ilignet eller ikke.

Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital. Gjeldsbeløp er trukket fra. Formuesbeløp under grensene for skattlegging er også inkludert.

[Figur 1]

Figur 1: Antall personer 17 år og eldre med samlet personinntekt som overstiger fribeløpene for beregning av toppskatt. Kjønn. Hele landet. 1 000


Ny statistikk

Skattestatistikk, 1995. Inntekts- og formuesfordeling for kvinner og menn.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Tall på kommunenivå vil bli publisert i Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk nr. 3/97. Mer informasjon: Mads Ivar Kirkeberg, tlf. 62 88 52 45, e-post: mik@ssb.no eller Jon Epland, tlf. 62 88 52 37, e-post: jep@ssb.no .

Tabeller

Ukens statistikk nr. 11, 1997