De næringsdrivende med hovedinntekten fra primærnæringer hadde i gjennomsnitt 145 000 kroner i personinntekt, hvorav 85 prosent var beregnet personinntekt fra næring. Personinntekten for næringsdrivende med hovedinntekten fra andre næringer var i gjennomsnitt 210 000 kroner. Her utgjorde beregnet personinntekt fra næring 91 prosent. For gruppen med hovedinntekten fra lønnet arbeid og pensjon, var kun 11 prosent av personinntekten fra næringsvirksomhet.
Samlet personinntekt for personlig næringsdrivende var i gjennomsnitt 201 000 kroner i 1995. Av dette var 49 prosent beregnet personinntekt fra næring, mens resten var lønn og pensjon. Primærnæringene bidrog med 25 prosent av personinntekten fra næring.
Bruttoinntekt
For alle næringsdrivende sett under ett, var gjennomsnittlig bruttoinntekt 263
000 kroner i 1995. Knapt halvparten av dette var inntekter fra
næringsvirksomhet. Lønn og skattepliktige pensjoner utgjorde 39 prosent av
bruttoinntekten. Både for næringsdrivende med hovedinntekten fra primærnæringer
og for de med hovedinntekten fra andre næringer, utgjorde næringsinntekten om
lag 80 prosent av bruttoinntekten. Ser vi på de næringsdrivende med
hovedinntekten fra lønn og pensjon, var 75 prosent av bruttoinntekten lønn og
skattepliktige pensjoner. Her var kun 12 prosent av bruttoinntekten fra
næringsvirksomhet.
Gjennomsnittlig næringsinntekt for de med hovedinntekten fra primærnæringene var 166 000 kroner i 1995. Tilsvarende tall for næringsdrivende med hovedinntekten fra andre næringer var 245 000 kroner. For de med hovedinntekten fra lønnet arbeid og pensjon, var næringsinntektene lave. Denne gruppen hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på bare 32 000 kroner.
Fradrag
De skattemessige fradragene var i gjennomsnitt 63 000 kroner i 1995. Av dette
utgjorde underskudd i næring og ved drift av fast eiendom 17prosent. Den
største fradragsposten var gjeldsrenter, som utgjorde 43 prosent av totale
fradrag. Gjeldsrenter hadde størst betydning for de som har sin hovedinntekt
fra næringer utenom primærnæringene. For disse utgjorde gjeldsrentene 59
prosent av totale fradrag.
Beregnet personinntekt
For alle virksomheter under ett, utgjorde beregnet personinntekt
55prosent av næringsinntekten i 1995. Personinntektens andel av
næringsinntekten var lavere i primærnæringene enn i andre næringer. For
virksomhetene innen primærnæringer var andelen 36 prosent, mens virksomhetene
innen andre næringer hadde en andel på 64 prosent.
Fradraget for kapitalavkastning har stor betydning for størrelsen på beregnet personinntekt. For virksomhetene innen primærnæringer utgjorde kapitalavkastningen 38 prosent av næringsinntekten. Tilsvarende tall for virksomhetene innen andre næringer var 24 prosent.
Fradrag for negativ beregnet personinntekt fra tidligere år utgjorde 24prosent av næringsinntekten for virksomhetene innen primærnæringer og 17 prosent av næringsinntekten for virksomhetene innen andre næringer.
Om statistikken
Statistikken er basert på et landsomfattende utvalg på om lag 4 000
næringsdrivende. En personlig næringsdrivende er her definert som en person som
driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko og som kommer inn under
delingsmodellens regler. Grunnlaget for statistikken er hentet fra
skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av
skatteregler og ligningspraksis. Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med
usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er
basert på.
Bruttoinntekt består av lønn, skattepliktige pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
Personinntekt er en betegnelse på inntekt av personlig utført arbeid i eller utenfor ansettelsesforhold. Personinntekt i ansettelsesforhold er skattepliktige lønnsinntekter og pensjoner, mens personinntekter utenfor ansettelsesforhold er beregnet personinntekt for personer som driver næringsvirksomhet. Personinntekten utgjør grunnlaget for utregning av trygdeavgift og toppskatt. Kapitalavkastning er en beregnet verdi for kapitalinntektsdelen. I den skattemessige behandlingen blir næringsinntekten delt i en personinntektsdel og en kapitalinntektsdel.
Resultater som bygger på selvangivelsen til de personlig næringsdrivende er fordelt etter hovedinntektens art. Denne viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Resultater som bygger på næringsoppgaver, personinntektsskjemaer og lignende er fordelt etter virksomhetenes næring. Enhet i disse tabellene er virksomhet. En personlig næringsdrivende kan ha virksomhet i flere næringer.
Figur 11: Personinntekt etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt. Kroner