Som andel av BNP utgjorde offentlig konsum 20,5 prosent ved utgangen av 1996. Dette var en økning på 0,6 prosent mellom 1995 og 1996.
Utgiftene i offentlig forvaltning økte med 20 milliarder mellom 1995 og 1996. Som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) var utgiftene i 1996 på 45,6 prosent. En vesentlig del av utgiftsveksten skyldtes økt offentlig konsum og økte overføringer til husholdninger og ideelle organisasjoner.
Den sterkeste utgiftsveksten finner vi i lønnskostnadene som gikk opp med nær 10 milliarder. Stønader til husholdningene økte med 7,7 milliarder. Pensjonsstønader og utgifter til sykepenger, fødselpenger med videre bidrog sterkest til denne veksten med henholdsvis 4,1 og 2,2 milliarder. Arbeidsledighetsstønadene gikk derimot ned med om lag 1,1 milliarder, det vil si 10,4 prosent. Sosialhjelpstønadene, som i sin helhet finansieres av kommuneforvaltningen, viser en reduksjon på nær 2 prosent fra 1995 til 1996.
De løpende inntektene i offentlig forvaltning økte med 10,5 prosent mellom 1995 og 1996. En vesentlig del av inntektsveksten kan tilskrives større inntekter fra petroleumsvirksomheten, og Statens petroleumsfond kunne netto tilføres 44 milliarder kroner i 1996. Forskjellen mellom inntekter og utgifter utgjør nettofinansinvesteringer, som er det over-/underskuddsmål som benyttes i nasjonalregnskapet og ved internasjonale sammenlikgninger. I 1996 hadde offentlig forvaltning et overskudd på 5,9 prosent av BNP. Dette lå klart innenfor Maastricht-kriteriet som legger opp til at underskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP for at EU-landene skal kunne oppnå medlemskap i den framtidige økonomiske og monetære unionen. Til sammenligning lå gjennomsnittet i EU i 1996 på -4,6 prosent, ifølge foreløpige tall fra OECD.
Underskudd i kommuneforvaltningen
Offentlig forvaltning består av to forvaltningsnivåer; statsforvaltningen og
kommuneforvaltningen, herunder både primær- og fylkeskommuner.
Statsforvaltningen kan igjen deles opp i statskassen medregnet folketrygden og
andre stats- og trygderegnskap (Petroleumsfondet, Folketrygdfondet,
Banksikringsfondet mv.). Statsforvaltningens overskudd, eller
nettofinansinveseringer, økte fra 23 milliarder i 1995 til 52 milliarder i
1996. Avsettingen i Statens petroleumsfond på 44 milliarder forklarer det meste
av dette overskuddet. Kommuneforvaltningen hadde derimot et underskudd på omlag
2,6 milliarder kroner. Dette er en forverring på 2 milliarder fra 1995.
Kommuneforvaltningen hadde en økning i skatteinntektene på om lag 5 milliarder,
men økningen i bruttoinvesteringene og lønnsutgiftene bidrog til at
underskuddet økte.
Statens petroleumsfond
Det har det siste året vært fokusert mye på Statens petroleumsfond. Fondets
inntekter er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Regnskapsmessig overføres disse inntektene i sin helhet til petroleumsfondet,
etter først å ha vært inntektsført i statskassen. Fondets utgifter består av en
overføring til statskassen, som skal vedtas av stortinget. Denne overføringen
skal ifølge regelverket for fondet dekke det oljekorrigerte underskuddet i
statskassen. Etter at stortinget har vedtatt denne overføringen kan imidlertid
statens inntekter og utgifter ellers endre seg. Dette kan føre til at
regnskapet viser et overskudd eller et underskudd. Tabellen er satt opp for å
vise hvordan nettofinansinvesteringene påvirkes av overføringene til og fra
petroleumsfondet. Totale inntekter og totale utgifter er fratrukket
overføringer fra og til fondet. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
trekkes fra nettofinansinvesteringene for å korrigere for inntektene fra
petroleumsvirksomheten. Etter overføringen fra fondet får vi et overskudd for
statskassen m/folketrygden på 4,2 milliarder. Netto avsetting i Statens
petroleumsfond er 44,2 milliarder. Inkluderer vi avsettingen til
petroleumsfondet får vi et overskudd i statskassen og folketrygden på 48,4
milliarder.
Overføringen til Statens petroleumsfond fører til at totale utgifter for statskassen m/folketrygden blir større enn totale utgifter for statsforvaltningen. Denne type overføringer mellom statskassen og andre statsregnskap konsolideres under statsforvaltningen, slik at disse utgiftene forsvinner på dette forvaltningsnivået.
Om statistikken
Finansstatistikken for offentlig forvaltning bygger blant annet på det sentrale
statsregnskapet og kommuneregnskapene, og følger FNs anbefalinger i System of
National Accounts (SNA) 1993 for nasjonalregnskapsstatistikk.