Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kv. 1997:

Flere sysselsatte og færre ledige

---

Sysselsettingen økte med 59000 siste år, mens arbeidsledigheten ble redusert med 17000. Det var 100000 arbeidsledige i 1. kvartal 1997. De arbeidsledige utgjorde da 4,4 prosent av arbeidsstyrken, mot 5,3 prosent samme kvartal året før. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).

---

Sysselsettingen økte innenfor de fleste næringer. Sterkest vekst var det i industri og varehandel, men også innen helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og bygge- og anleggsvirksomhet var veksten betydelig. Primærnæringene viste derimot nedgang i antall sysselsatte.

Nedgang i ledigheten for menn
Fra 1. kvartal 1996 til samme periode i år gikk ledigheten ifølge AKU ned med 15 000 blant menn og med 3 000 blant kvinner. Ledigheten ble redusert fra 5,5 til 4,3 prosent for menn og fra 5,0 til 4,6 prosent for kvinner. Størst forskjell var det blant ungdom i alderen 16-24 år. Mens ledigheten var uforandret blant kvinner i denne aldersgruppen, var nedgangen på 4 prosentpoeng blant menn.

Økt sykefravær blant kvinner
I 1. kvartal 1997 var det 76 000 som var fraværende på grunn av sykdom hele undersøkelseuken. Det er 8 000 flere enn på samme tid i 1996. Andelen med sykefravær var 4,5 prosent for kvinner og 2,8 prosent for menn, en økning fra året før på 0,6 prosent-
poeng for kvinner og 0,1 prosentpoeng for menn.

Utførte ukeverk øker svakt
Antallet utførte ukeverk økte med 35000 mellom 1. kvartal 1996 og samme kvartal 1997. Den lave veksten i ukeverk jamført med sysselsatte personer skyldes i hovedsak økt fravær. 1. kvartal 1997 dekket betydelig mer av jule- og påskeferien enn 1. kvartal 1996. Tallene for utførte ukeverk i 1. kvartal 1997 er derfor justert opp for å få sammenlignbare tall med 1996.

Om statistikken
Tallene i AKU er beregnet på grunnlag av intervju med et personutvalg av befolkningen (24 000 i kvartalet). For tall fra utvalgsundersøkelser som AKU, gjelder at en må ta hensyn til utvalgsvariansen ved tolking av tallene. Mange mindre endringer og forskjeller er ikke utsagnskraftige og en må for eksempel være særlig varsom med å tolke endringer mellom to kvartal isolert, uten samtidig å se på den langsiktige utviklingen.

Vi har i tallene for 1. kvartal 1996 og 1997 korrigert for jule- og påskeferien ved å estimere tall hvor observasjonene i de aktuelle ferieukene er tatt ut. Ideelt sett burde vi hatt observasjoner over flere år for å anslå effekter av slike endringer i ferieukenes plassering. Fordi AKUs referanseuker før 1996 konsekvent ble lagt utenom typiske ferieuker, er dette ikke mulig. Med vår metode hvor bare to år er med i beregningene, blir utvalgsusikkerheten relativt stor. Det er ikke mulig å skille effekter av utvalgsusikkerheten fra det reelle bruddet. For variable hvor effekten av ulik plassering av referanseukene er beskjeden, vil effekten av utvalgsusikkerheten fort kunne bli større en denne.

Plasseringen av jule- og påskeferien kan også ha påvirket utviklingen av sysselsatte og arbeidsledige mellom 1996 og 1997. Det er på forhånd ikke åpenbart hvilken vei dette skulle trekke. Metoden brukt til å korrigere utførte ukeverk gir en sterkere sysselsettingsvekst (67 000 i stedet for 59 000) og en tilsvarende sterkere nedgang i ledigheten (25 000 i stedet for 17 000). Som nevnt er utvalgsusikkerheten knyttet til slike beregninger stor.

Sesongjusterte tall basert på de nye nivåtallene er planlagt publisert i Økonomiske analyser 5/97, med publisering 5. juni.

Ny statistikk

Ukens statistikk nr. 19, 1997