Over en halv million tapte arbeidsdager

I 1996 gikk totalt 549 842 arbeidsdager tapt i forbindelse med arbeidskonflikter. Dette er det høyeste antall tapte arbeidsdager som følge av arbeidskonflikter siden 1986.

Totalt 53 257 arbeidstakere var berørt av konflikt i 1996. Sammenlignet med tidligere år var 1996 det året med flest tapte arbeidsdager som følge av arbeidskonflikter siden 1986 da hele 1030 928 arbeidsdager gikk tapt. 1986 er året med høyest antall tapte arbeidsdager etter 1945.

Det var totalt 18 konflikter i 1996, 2flere enn i 1986. Størst antall tapte arbeidsdager finner vi innen industri og bygge- og anleggsvirksomhet med til sammen 47 478 berørte arbeidstakere og totalt 485 264 tapte arbeidsdager.

I år med hovedoppgjør, slik som 1996, er som regel flere arbeidstakere omfattet av arbeidskonflikter enn i år med mellomoppgjør. Hovedoppgjør foregår annet hvert år og innebærer for de fleste tariffområder at 2-årige tariffavtaler inngås. I år med mellomoppgjør foregår det en revisjon av de avtaler som er inngått ved hovedoppgjør.

Om statistikken
En arbeidskonflikt er en midlertidig arbeidsstans satt i verk av en gruppe arbeidstakere (streik) eller av en eller flere arbeidsgivere (lockout) for å tvinge gjennom et krav. Som oftest har arbeidskonflikter sammenheng med tariffspørsmål, men også arbeidsstans av politiske årsaker og sympatiaksjoner omfattes av konfliktstatistikken. Arbeidsstans under 1 dags varighet er ikke tatt med.

Ny statistikk

Arbeidskonflikter, 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Statistisk årbok. Mer informasjon: Knut Håkon Grini, tlf.
62 88 54 44, e-post: gri@ssb.no eller Aud Kari J. Holt, tlf. 62 88 52 48, e-post: ajo@ssb.no. Vedleggstabeller side: 19.

Ukens statistikk nr. 19, 1997