23 prosent av de privatpraktiserende spesialistene fikk tilskudd etter klasse 2 (340700 kroner) og vel 16 prosent etter klasse 1 (214900 kroner). I 1990 var det til sammenligning i underkant av 56 prosent som kom i klasse 3, vel 25 prosent i klasse 2 og nær 19 prosent i klasse 1. Sammensetningen av spesialiteter er ikke vesentlig endret fra 1990 til 1995.
62 prosent av de privatpraktiserende legespesialistårsverkene får tilskudd fra fylkeskommunen etter de høyeste satsene, som utgjør 439200 kroner. Dette er 6prosentpoeng flere enn i 1990.
I tillegg til dette tilskuddet mottar legene refusjonstakst fra Rikstrygdeverket og egenandel fra pasienten.
Psykiatere og nevrologer får minst tilskudd
Fylkeskommunene gir driftstilskudd til leger med avtale om drift av privat
praksis, etter overenskomst mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske
Legeforeningen. Det var en overvekt av årsverk i klasse 3 for de fleste
spesialitetene. Unntakene var psykiatri og nevrologi.
Plassering i klasse skjer etter lokale forhandlinger mellom fylkeskommunen og den enkelte spesialist. Til grunn for forhandlingene ligger den enkelte spesialists behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell.
I 1995 var det 374 avtaler mellom fylkeskommunene og legespesialister som til sammen utgjorde 333 årsverk. Dette er en nedgang på i underkant av 2 prosent fra året før. I tillegg hadde fylkeskommunene avtaler med 110 psykologer som utgjorde mindre enn 102 årsverk.
Flest spesialister i Oslo
Per innbygger er Oslo etterfulgt av Vestfold og Hordaland som har flest avtalte
årsverk mellom legespesialister og fylkeskommune. Møre og Romsdal og
Nord-Trøndelag har færrest. I tillegg kommer legespesialister ansatt ved
sykehus og spesialister uten avtale. Dersom man skal se på fordelingen av
spesialister mellom fylkene, bør også dette tas hensyn til.