Denne viser at det er flere fellestrekk enn forskjeller i miljøutviklingen i de nordiske landene. Dette viser en rapport fra Nordisk Ministerråd som Statistisk sentralbyrå har hatt hovedredaktøransvaret for.
Det skal nå bli lettere å sammenligne miljøsituasjonen i de nordiske landene. Tidligere har det vært vanskelig fordi landene bruker ulike mål for å beskrive de samme forhold. Nå utgis den første offisielle miljøindikatorrapporten for Norden.
Av de 13 problemområdene rapporten omhandler er den mest negative utviklingen innenfor klimaendringer og avfall. Utslippene av de såkalte klimagassene øker stadig. Av disse er CO2 den viktigste. De menneskeskapte utslippene av disse gassene er så store at de antas å påvirke klimaet. Utslipp per innbygger i Norden er svært høye i verdensmålestokk.
Danskene har høyest CO2-utslipp per innbygger
I Norge har CO2-utslippene økt med 27 prosent i perioden 1973-1995. Utslippene
fra oljevirksomheten, som nå er den største utslippskilden, har økt betydelig.
I Sverige er utslippene redusert med 23 prosent siden 1980, men siden 1990 har
det vært en svak økning. Danskene har Nordens høyeste utslipp per innbygger.
Utslippene har økt med 10 prosent i perioden 1988-1994. Nivået varierer med
eks-port av elektrisk kraft. Utslippene i Finland har økt med 10 prosent siden
1983, og trenden er økende. Islendingenes utslipp har økt med 18 prosent siden
1975. Utslippene fra fiskeflåten har bidratt sterkest.
Skogen vokser
Blant de områdene som rapporten omhandler finner vi den mest positive
utviklingen innefor området tømmerressurser. Skogvolumet i Norden er nå i
kraftig vekst. Dette er med på å dempe drivhuseffekten.
For de andre problemområdene er bildet blandet, f.eks. er det antydning til at ozonlaget over Norden reduseres. Samtidig har forbruket av ozonnedbrytende stoffer gått ned med over 95 prosent siden 1986. Dette vil bidra til å bremse nedbrytingen av ozonlaget.
I Norge, Sverige og Finland har forbruket av ozonnedbrytende stoffer gått ned med 97 prosent fra 1986 til 1995. I Danmark har forbruket gått ned med 98 prosent fra 1986 til 1995, og i Island har forbruket gått ned med 94 prosent i samme periode.
Figur 5: Utslipp av CO2. Relative tall. 1988
Figur 6: Forbruk av ozonnedbrytende stoffer. Relative tall. 1986