1995: Et nytt godt år for norsk industri

Bedriftene i industri og bergverksdrift fortsatte den gode utviklingen inn i 1995. Verdiskapingen økte omtrent like mye som året før, mens takten i bruttoinvesteringene steg markant. Også sysselsettingen steg videre, med 2,8 prosent til nesten 282000. Dette er den høyeste industrisysselsettingen siden 1990.

I 1995 utgjorde bruttoproduksjonsverdien i industri og bergverksdrift i Norge drøyt 373 milliarder kroner, nesten 8 prosent høyere enn året før. Målt i kroner var veksten på 27,5 milliarder, mot 27,7 i 1994. Verdiskapingen, målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser, økte med hele 10,9 prosent til nesten 117 milliarder kroner.

Verdiskapingen steg mest for de utekonkurrerende næringene. Spesielt kunne papirindustrien og bildelproduksjonen være fornøyd med året, med vekst i bearbeidingsverdi til markedspriser på henholdsvis 57 og 41 prosent, og i bruttoproduksjonsverdi med 21 og 33 prosent. Også for produksjon av ferrolegeringer og produksjon av andre metaller enn jern og stål var 1995 et godt år.

Fylket med relativt størst vekst var Troms med økning i bearbeidingsverdi på 36 prosent og i bruttoproduksjonsverdi på 26 prosent. Målt i kroner hadde Østfold og Møre og Romsdal størst vekst i bruttoproduksjonsverdi, med henholdsvis 4,3 og 4,1 milliarder. Telemark og Østfold hadde størst vekst i bearbeidingsverdi, begge med 1,5 milliarder.

Høyeste investeringer siden 1990
Bruttoinvesteringene totalt økte med 23 prosent, til 13,7 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået siden 1990. Også målt mot 1994, hvor investeringene også steg sterkt med 14prosent, var veksten kraftig. Utekonkurrerende næringer, og da spesielt papirindustrien, stod for den største investeringsøkningen. Investeringene i papirindustrien økte med hele 138 prosent i 1995, til nesten 1,5 milliarder. De største investeringene fant likevel sted innen næringsmiddelindustrien med over 2,7 milliarder kroner.

Investeringene økte mest i Rogaland, Telemark og Buskerud. Også Aust-Agder og Nordland hadde relativt stor investeringsvekst. I Østfold, Oslo, Hordaland og Møre og Romsdal fortsatte investeringene på et høyt nivå, mens Finnmark var det eneste fylket med sterk nedgang.

Sysselsettingen innen metallvareproduksjon økte mest
Hjemmekonkurrerende næringer stod for den største delen av sysselsettingsveksten. Spesielt stor var veksten innen produksjon av metallvarer (1100) og innen produksjon av deler og utstyr til motorkjøretøyer (900). Innen skjermet industri var det forholdsvis stor sysselsettingsvekst for produksjon av drikkevarer (800).

Sysselsettingen økte i samtlige fylker unntatt Finnmark. Størst absolutt økning var det i Rogaland (1300) og Møre og Romsdal (1000), mens Troms hadde den relativt største sysselsettingsøkningen med 11 prosent. Både Oslo og Akershus opplevde økning i industrisysselsettingen i 1995, selv om økningen var relativt beskjeden for begge disse fylkene.

Figur 8: Sysselsatte i bergverksdrift og industri. 1989-1995. 1000 sysselsatte

Figur 9: Sysselsatte i bergverksdrift og industri. Fylke. 1995. 1 000 sysselsatte

Ny statistikk

Industristatistikk. Strukturtall, 1995.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og i Norges offisielle statistikk (NOS) Industristatistikk. Hovedtall for kommunene kommer i Regional-statistikk. Mer informasjon: Knut E. Utvik, tlf. 21 09 47 64, e-post: kut@ssb.no eller Terje Søsæter, tlf. 21 09 47 44, e-post: tss@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 20, 1997