Ukens statistikk nr. 23, 1997

52 prosent økning i handelen med Russland

Vi økte importen av russiske tradisjonelle varer med 0,5 milliard kroner til 1,5 milliarder fra januar til april i år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er en økning på hele 52 prosent. Vi importerte først og fremst metaller fra Russland, mens russerne på sin side var vår største mottaker av fryst laks.

Russland og Polen er de største kundene for norsk eksport i Øst-Europa. 1. kvartal i år eksporterte vi tradisjonelle varer til Russland for om lag 760 millioner kroner, en økning på 170 millioner eller 28 prosent. Russland rykket dermed opp fra en 16. plass til en 13. plass blant våre eksportmarkeder. Vår fortsatt største kunde i Øst-Europa var imidlertid Polen, som mottok norske varer for 790 millioner kroner de fire første månedene i år, en økning på 23 prosent.

Fisk og fett til Russland
Russland er blitt en viktig kunde på flere av våre store eksportvarer innen fiskeproduktene fryst oppdrettslaks, annen fryst fisk, krepsdyr og bløtdyr. Eksporttallene for 1. kvartal fra 1993 til 1997 forteller at vår eksport av fisk til Russland utgjorde 14 millioner kroner i 1993, 85 millioner i 1994, 185 millioner i 1995, 354 millioner i 1996 og 416 millioner hittil i år. Eksporten av bearbeidd dyre- og plantefett til Russland er mer enn firedoblet til om lag 100 millioner kroner, sammenlignet med de fire første månedene i 1995 og 1996.

Vi økte vår import av russiske varer til 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med 980 millioner kroner i de fire første månedene i 1996, en økning på 510 millioner eller 52 prosent. Økningen gjaldt først og fremst metaller og mineraloljeprodukter.

Fisk og petroleumsprodukter til Polen
Til Polen eksporterer vi først og fremst fryst fisk, petroleumsprodukter, kjemiske produkter, avfall og halvfabrikata av plast, valset jern og stål, landbruksmaskiner og møbler. Av eksportøkningen på 148 millioner kroner kom 110 millioner fra økt etterspørsel av raffinerte mineraloljeprodukter.

Fra Ungarn har vi hittil i år økt importen med hele 45 prosent. Elektriske maskiner og apparater er tradisjonelt viktige i vår import fra Ungarn, men hittil i år er det importen av klær som har vist størst økning. Andre grupper av ferdigvarer hvor vi kjøper mer ungarsk er kontor-/IT-maskiner og telekommunikasjonsutstyr.

Vår samhandel med Tsjekkia er dominert av vår eksport av jern og stål og andre metaller, mens tsjekkisk jern og stål også er den største varen i vår import derfra.

Fisk til Baltikum
Største vare i vår eksport til de tre baltiske statene er fisk: fryst oppdrettslaks (Latvia) og annen fryst fisk, ikke filetert (Litauen og Latvia). Fisken utgjør henholdsvis 67 prosent av vår eksport av tradisjonelle varer til Latvia på i alt 205 millioner kroner hittil i år og 80 prosent av vår eksport på 170 millioner til Litauen. Til Estland har vi hittil i år eksportert for 105 millioner kroner, hvorav 45 prosent gjaldt salg av fisk.

Fra januar til april har Norge importert tradisjonelle varer fra disse landene for henholdsvis 155 millioner kroner fra Estland, 42 millioner fra Latvia og 46 millioner fra Litauen.

Ukens statistikk nr. 23, 1997