Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kv. 1996:

Flere innvandrere har jobb

---

Arbeidstakerprosenten blant innvandrere har steget med 2,3 prosentpoeng det siste året. Til sammenligning var økningen i befolkningen generelt på 1,4 prosentpoeng. Størst vekst i arbeidstakerprosenten var det blant innvandrerne fra Øst-Europa og den tredje verden.

---

Selv om sysselsettingen steg mest blant innvandrerne fra Øst-Europa og den tredje verden, har denne innvandrergruppen en markant lavere arbeidstakerprosent enn det vi finner blant norskfødte og innvandrere fra vestlige land. Lavest arbeidstakerprosent i 4. kvartal 1996 finner vi blant innvandrerne fra Øst-Europa og Afrika med 35,0 og 37,0 prosent. Arbeidstakerprosenten i befolkningen generelt var på 58,3 ved samme tidspunkt.

Størst vekst blant menn
Sysselsettingen har økt mest blant mannlige innvandrere det siste året. Fra november 1995 til 1996 gikk arbeidstakerprosenten opp med 2,5 prosentpoeng for mannlige innvand-rere, mens den for menn i hele befolkningen økte med 1,3 prosentpoeng. Blant innvandrerkvinnene var veksten i arbeidstakerprosenten noe større enn blant kvinner generelt med henholdsvis 1,5 mot 1,4 prosent- poeng.

Veksten i sysselsettingen blant innvandrerne var størst blant dem i alderen 25-54 år med 2,7 prosentpoeng. Tilsvarende tall for hele befolkningen viste en økning på 0,9 prosentpoeng. Blant innvandrerungdom (16-24 år) økte arbeidstakerprosenten med 2,5 prosentpoeng mot 1,3 prosentpoeng blant norskfødt ungdom. For de eldre arbeidstakerne (55-74 år) var derimot veksten i arbeidstakerprosenten blant innvandrere lavere enn blant norskfødte med henholdsvis 0,8 mot 1,7 prosentpoeng.

Botid jevner ut forskjeller
Botid er svært viktig for nivået på sysselsettingen blant innvandrere, særlig for ikke-vestlige innvandrere. Generelt er det slik at sysselsettingsnivået øker med antall år bosatt i Norge. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere er også påvirket av den generelle konjunktursituasjonen. Innvandrerne fra ikke-vestlige land som kom til Norge på slutten av 1980-tallet, da situasjonen på arbeidsmarkedet var dårlig, hadde større problemer med å få arbeid enn dem som kom tidligere. Nå ser det også ut til at de nyankomne innvandrerne får ta del i den sysselsettingsveksten som har pågått i Norge siden 1993.

Størst vekst i Oppland
Innvandrere bosatt i Oppland hadde størst vekst i arbeidstakerprosenten med 3,5 prosentpoeng siste år. Deretter fulgte innvandrere bosatt i Buskerud og Hordaland med henholdsvis 3,4 og 3,2 prosentpoeng. Finnmark var det eneste fylket hvor innvandrerne hadde en nedgang i arbeidstakerprosenten, -0,6 prosentpoeng. Til gjengjeld hadde innvandrerne bosatt i Finnmark den høyeste arbeidstakerprosenten i utgangspunktet.

Flere bosniere har fått jobb
Hvis vi tar utgangspunkt i de land som har minst 1 000 innvandrere i alderen 16-74 år bosatt i Norge, var det bosniere og innvandrere fra Etiopia og det tidligere Jugoslavia for øvrig som hadde størst vekst i sysselsettingen fra 1995 til 1996. Lavest arbeidstakerprosent blant innvandrerne i 1996 hadde dem som kom fra Somalia, Irak og Bosnia-Hercegovina. Innvandrerne fra Sri Lanka og India er i omtrent like stor grad yrkesaktive som norskfødte.

Høy yrkesdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere med norsk statsborgerskap
I 4. kvartal 1996 var 51 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne med norsk statsborgerskap i arbeid, mens dette bare gjaldt 38 prosent av dem uten norsk statsborgerskap. Tendensen er en annen for innvandrere fra vestlige land. Arbeidstakerprosenten for vestlige innvandrere med norsk statsborgerskap var 47 mot 59 for dem uten norsk statsborgerskap. Disse hovedtrekkene gjelder også når vi tar hensyn til at innvandrergruppene har ulik kjønns- og alderssammensetning og at de har bosatt seg i Norge i ulike tidsrom.

Statistikken omfatter førstegenerasjonsinnvandrere med minst sju år botid i Norge. Med visse unntak kan en bli norsk statsborger når en har bodd i landet de siste sju år (jf. US nr. 15/97).

Hver femte asiat jobber i en innvandrerbedrift
9 600 eller 13 prosent av innvandrerne som er i jobb er sysselsatt i bedrifter hvor over halvparten av arbeidsstokken er innvandrere. Dette gjelder særlig asiatiske innvandrere.

I 4. kvartal 1996 arbeidet mer enn hver femte asiat i en bedrift med innvandrerflertall. Med utgangspunkt i de enkelte nasjonaliteter viser det seg at særlig innvandrere fra Kina, Hongkong, Pakistan, Tyrkia, Marokko, Italia og Japan i stor grad arbeider i innvandrerbedrifter. Lavest andel hadde innvandrerne fra Norden.

Det er flere mannlige enn kvinnelige innvandrere som jobber i innvandrerbedrifter. I 4. kvartal 1996 arbeidet henholdsvis 15 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene med innvandrerbakgrunn i bedrifter med innvandrerflertall.

Statistikken omfatter førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 16-74 år som er ansatt i bedrifter med minst to ansatte. Innvandrerbedrifter omfatter bedrifter hvor over halvparten av arbeidsstokken består av innvandrere. Begrepet har ingenting med eierskap av bedriften å gjøre.

Om statistikken
Innvandrere er i denne statistikken førstegenerasjonsinnvandrere (personer født i utlandet av utenlandske foreldre) i alderen 16-74 år. Arbeidstakerprosenten for en gruppe er andelen arbeidstakere sett i forhold til det totale antallet personer i gruppen.

Arbeidstakerstatistikken bygger på tall fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene er ansvarlige for.

Tabeller

* Tabell 2-2: Arbeidstakerprosenter for innvand- rere, etter antall år bosatt i Norge. 4. kvartal 1986, 1990 og 1996

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 23, 1997