Med samboende menes kun foreldre som er samboere og ikke gifte.
Ved starten av året 1997 bodde 17 prosent av alle barn sammen med enslig mor eller far og 12 prosent sammen med samboende foreldre. Hele 35 prosent av alle barn under 1 år har samboende foreldre.
Andelen av barn med samboende foreldre er mindre jo eldre barna er. Mens ett av
fire barn mellom ett og tre år hadde samboende foreldre, gjaldt dette 12
prosent av seksåringene.
Bare 1,3 prosent 17-åringer hadde samboende
foreldre. Den laveste andelen barn 0-17 år med samboende foreldre hadde
Vest-Agder, 5,4 prosent, etterfulgt av Rogaland og Aust-Agder. De fem
nordligste fylkene hadde alle over 17 prosent barn med samboende foreldre.
Gifte foreldre fortsatt mest vanlig
Ved inngangen til 1997 var det 1 015 000 hjemmeboende barn (0-17 år) her i
landet. To av tre barn hadde foreldre som var gift med hverandre. Blant barn
under ett år hadde 53 prosent gifte foreldre, blant de eldste barna (17 år) 72
prosent. På 1990-tallet er disse andelene blitt mindre. Endringene er størst
for de yngste barnegruppene. De fem nordligste fylkene hadde de laveste
andelene barn med gifte foreldre. Finnmark hadde forholdsvis færrest barn som
bor sammen med sine gifte foreldre. Den største andelen barn med gifte foreldre
finner vi i Rogaland og Agder-fylkene.
Ett av ti barn med enslige foreldre bor hos far
Andelen barn under 18 år som bor sammen med enten mor eller far var på 17
prosent, som to år tidligere. Av barn med enslige foreldre bor 10 prosent
sammen med far. Mens de fleste under ett år bor hos mor, stiger andelen barn
som bor sammen med far med alderen på barnet til 12 prosent blant 7-15-åringene
og 20 prosent av 16-17-åringene. Oslo og Finnmark har størst andel barn med
enslige foreldre, mens Sogn og Fjordane, Rogaland og Møre og Romsdal har de
laveste andelene.
82 prosent har søsken
Per 1. januar 1997 hadde 82 prosent av alle norske barn hjemmeboende søsken.
Oslo er fylket med flest enebarn; her har bare 71 prosent av barna hjemmeboende
bror eller søster. For landet sett under ett er tobarnsfamilier den vanligste
barnefamiliestørrelsen. Vel halvparten av barna som har søsken, har én
bror eller søster. 28 prosent har to hjemmeboende søsken, mens 18 prosent er
uten søsken. Bare knapt 1 prosent har fem eller flere hjemmeboende søsken.
Akershus og Hordaland er barnerike fylker, med over 100 000 barn hver. Oslo og Rogaland har over 90 000 barn hver. Fire av ti barn i landet bor i disse fylkene. I alle fylkene bortsett fra Oslo er det vanligere med trebarnsfamilier enn familier med ett barn. Sogn og Fjordane er fortsatt det fylket som har færrest barn med ett søsken og flest med tre og flere.
Om statistikken
Samboere er en underregistrert gruppe. Barnestatistikken, som baserer seg på
data fra Det sentrale folkeregister, fanger kun opp samboerpar som har minst
ett barn felles og som er registrert bosatt på samme adresse. I tilknytning til
en omlegging av registeret i 1995 er datamaterialet blitt kontrollert slik at
det per 1. januar 1997 er bedre konsistens mellom familietilknytning og bosted,
sivilstand med videre. Se Ukens statistikk nr. 23/97 om samboertall 1996 fra
Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelser.
Med «barn uten søsken» menes barn (under 18 år) som er registrert bosatt alene sammen med sine foreldre. Det kan være enebarn i vanlig forstand eller barnet kan ha søsken som har flyttet ut av familien. «Søsken» bor på samme adresse og i samme familie som barnet selv. Begrepet kan omfatte både hel-, halv- og stesøsken, uansett alder.
Helsøsken er definert som barn med samme far og samme mor, halvsøsken som barn med samme mor, men ikke samme far - eller omvendt, mens stesøsken er barn med verken samme mor eller far.
Figur 3: Barn 0-17 år, etter hvem de bor sammen med. Fylke. 1. januar 1997. Prosent