Elektristitetsstatistikk, 1995:

Noe utjevning av kraftprisene til husholdningene

---

Av den totale mengden kraft solgt til husholdningene i 1995 var 80 prosent omsatt til priser mellom 14,6 og 19,4 øre/kWh. Dette gir en spredning på 4,8 øre/kWh. I 1994 var denne spredningen 5,6 øre/kWh og i 1993 5,9 øre/kWh. Dette antyder at det har skjedd en viss harmonisering av kraftprisene til husholdningene, og at markedet har beveget seg i riktig retning i forhold til intensjonene i energiloven.

---

Det var ellers liten samvariasjon i prisutviklingen mellom de ulike kjøpergruppene. Prisene gjelder rene kraftpriser og er ikke inkludert offentlige avgifter og nettleie. Gjennomsnittsprisen på elektrisk kraft til husholdningene steg fra 15,6 øre/kWh i 1994 til 17,7 øre/kWh i 1995. Kraftprisene til husholdningene økte dermed med 13 prosent. I samme periode steg kraftprisen til annen næringsvirksomhet med 8 prosent, fra 15,4 til 16,6 øre/kWh, mens prisene i bilaterale og organiserte kontrakter sank med
10 prosent.

Prisene på de organiserte kontraktene omsatt på kraftbørsen trakk prisene på engrosmarkedet nedover. I 1995 ble om lag 41 prosent av engroshandelen i bilaterale og organiserte kontrakter omsatt over kraftbørsen. Samlet sank prisene på kraftbørsen med om lag 30 prosent fra 1994 til 1995. Prisene i bilaterale kontrakter steg imidlertid i perioden med litt over 1 øre, til 14,4 øre/kWh, med sterkest prisendring i de kortsiktige kontraktene. Fra 1993 til 1995 har prisen i ett års bilaterale kontrakter steget med rundt 20 prosent per år.

Stor variasjon i kraftselskapenes avkastning
Totalt oppnådde kraftsektoren et overskudd på 5,8 milliarder kroner i 1995. Dette er en resultatforbedring på 2,9 milliarder kroner fra året før. Endelige tall viser at totalrentabiliteten for kraftforsyningen i 1995 var 7,4 prosent. Dette er det beste for bransjen noen gang. Det er imidlertid stor variasjon i avkastningen kraftselskapene imellom, noe som blant annet skyldes sterkt varierende enhetskostnader ved kraftproduksjonen og varierende fortjenestemarginer i kraftomsetningen.

Det var 215 kraftproduserende verk i 1995. Disse verkene hadde en gjennomsnittlig enhetskostnad på 11,8 øre/kWh i virksomhetsområdet for kraftproduksjon. Av den totale kraftproduksjonen i 1995 var 80 prosent av kraften produsert til en kostnad innenfor et intervall på 6,5 til 15,5 øre/kWh.

Totalt var driftsresultatet for virksomhetsområdet kraftproduksjon 5,7 milliarder kroner i 1995. Grunnrenten er forskjellen mellom driftsresultat og den avkastning (7 prosent) som er vedtatt i forbindelse med kraftverksbeskatningen som trådde i kraft 1. januar 1997. Totalkapitalen nedlagt i kraftproduksjonen var i 1995 79,5 milliarder kroner, noe som gir en beregnet avkastning tilsvarende 7 prosent på 5,6 milliarder kroner eller gjennomsnittlig om lag 4,5 øre/kWh. Grunnrenten i hele kraftsektoren utgjorde følgelig 107 millioner kroner. Dette betyr at kraftprodusentene høstet en beregnet merverdi på 107 millioner kroner i 1995, som følge av at vannkraft er en begrenset naturressurs. I 1994 var denne meravkastningen 33 millioner kroner.

I 1995 var det 280 energiverk som solgte kraft i sluttbruker- eller engrosmarkedet. Totalt var driftsresultatet i virksomhetsområdet kraftomsetning for disse energiverkene 2,4 milliarder kroner. Gjennomsnittlig resultat var 0,94 øre/kWh, men spredningen i fortjenestemarginene var stor. Av det totale salget ble 80 prosent av kraften solgt med fortjenestemarginer på mellom -0,3 og 2,6 øre/kWh. En gjennomsnittlig avkastning på 7 prosent på den kapitalen som er investert i kraftomsetning vil utgjøre om lag 0,1 øre/kWh, noe som medfører at fortjenestemarginen reduseres til 0,84 øre/kWh.

I 1995 sank sysselsettingen i kraftsektoren med 1,4 prosent i forhold til året før. Innenfor virksomhetsområdet omsetning sank sysselsettingen med 5,5 prosent og innenfor produksjon med 2,2 prosent. I distribusjon steg sysselsettingen med 1,4 prosent.

Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra 326 energiselskaper.

Årsoverskuddet og totalrentabiliteten for kraftsektoren inkluderer ikke regnskapstall for kraftverk som er del av et industriforetak. Imidlertid er regnskapstall for industrikraftverkene inkludert i beregningen av enhetskostnader og fortjenestemarginer.

I beregningen av enhetskostnaden og grunnrenten er kjøp av overføringstjenester, nett-tap og kraft til oppdekking av inngåtte forpliktelser trukket fra inntektene og ikke inkludert i kostnadene.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 26, 1997