En enslig person blir regnet som en egen familie i statistikken. For landet under ett var hele 49 prosent av familiene enslige personer. Oslo hadde størst andel enpersonfamilier, idet enslige utgjorde nesten 65 prosent av familiene. Familiestatistikken gir ikke tall for samboerpar uten barn eller med særkullsbarn, fordi det ikke er noen løpende registrering av samboere. Dermed blir statistikkens tall for enslige og for enslige mødre (og til dels fedre) med barn høyere enn i virkeligheten.
Det var 2 052 000 familieenheter i Norge ved årsskiftet. I alt 842 300 ektepar med eller uten hjemmeboende barn utgjorde 41 prosent av familiene. De 81 900 samboerparene med felles hjemmeboende barn utgjorde nesten 14 prosent av alle par med barn.
Om statistikken
Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale folkeregister. Gruppering av
personer til familier er foretatt ved hjelp av et familienummer som er knyttet
til hver enkelt person. Familienumrene blir holdt løpende à jour ved
meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med videre. Det er en
forutsetning at alle i en familie er registrert bosatt på samme adresse.
Samboerpar med særkullsbarn (ingen felles barn) blir regnet som to familier
(aleneforelder og enslig), og samboerpar uten barn blir regnet som to enslige.
I tilknytning til en omlegging av Det sentrale folkeregister i 1995 er datamaterialet blitt kontrollert slik at det per 1. januar 1997 er bedre konsistens mellom familietilknytning og bosted, sivilstand med videre.