Slike ubekvemme arbeidstider er mer vanlig for selvstendig næringsdrivende enn for ansatte, med unntak av nattarbeid. Om lag 60 prosent av de selvstendige arbeider regelmessig på lørdager, 38 prosent på søndager og 36 prosent på kveldstid. Sysselsatte i jordbruksnæringen utgjør halvparten av disse tilfellene (to tredjedeler når det gjelder søndagsarbeid).
25 prosent av landets sysselsatte arbeidet regelmessig på lørdager i 2. kvartal 1996. 15 prosent arbeidet på søndager, 18 prosent på kveldstid og 6 prosent hadde regelmessig nattarbeid.
Ansatte som ifølge arbeidsavtalen må utføre lørdagsarbeid regelmessig (minst to lørdager i løpet av fire uker), utgjør 24 prosent av de kvinnelig ansatte og 20 prosent av de mannlige. Søndagsarbeid er mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Det samme gjelder regelmessig kvelds- og nattarbeid. Når det gjelder dem som bare av og til må arbeide utenom ordinær dagtid (mandag-fredag), viser det seg at menn oftere enn kvinner må arbeide på kvelds- og nattetid.
Midlertidig ansatte
Midlertidig ansatte må i større grad enn fast ansatte utføre deler av sitt
arbeid utenom ordinær dagtid, med unntak av nattarbeid. Dette har sammenheng
med at midlertidig ansatte ofte er ansatt på deltid, ved siden av sin
hovedsakelige virksomhet som for eksempel skoleelev eller hjemmearbeidende.
Særlig er arbeid på lørdager og på kveldstid utbredt blant deltidsansatte. Hver
tredje deltidsansatt har lørdagsarbeid og hver fjerde har kveldsarbeid
regelmessig.
Av de største næringene er slike arbeidstidsordninger vanligst i hotell og restaurant samt transportnæringen, foruten helse- og sosialtjenester og detaljhandel. 50-60 prosent av hotell- og restaurantansatte har kvelds- og/eller helgearbeid, og 30 prosent har reglemessig nattarbeid. 65 prosent av de butikkansatte og 40 prosent innen transport arbeider på lørdager.
Andelen av de sysselsatte med ubekvemme arbeidstider i Norge er stort sett på
linje med gjennomsnittet for EU-landene. I Sverige er lørdagsarbeid mindre
utbredt enn i Norge, mens i Danmark er søndagsarbeid mer utbredt. I Finland er
alle de nevnte ordningene mer vanlige enn i
Norge.
Om statistikken
Spørsmålene om arbeidstidens forlegning skal for de ansatte referere seg til
det som er nedfelt i arbeidsavtalen, og ikke arbeid som mer eller mindre
frivillig og sporadisk blir utført utenom ordinær dagtid. For selvstendige er
det den faktiske praksis som blir kartlagt. «Kveldsarbeid» er definert som
arbeid mellom kl. 1800 og 2200, mens «nattarbeid» gjelder fra kl. 2200 til
0600. Samme person kan bli registrert under flere av disse
arbeidstidsordningene samtidig, for eksempel en kombinasjon av kvelds- og
lørdagsarbeid.