Ny arealbruksstatistikk for tettsteder

Miljøfaglige, økonomiske og demografiske hensyn tilsier at det er viktig å følge utviklingen av arealbruken i tettsteder. Statistisk sentralbyrå (SSB) er i ferd med å utvikle en ny metode for produksjon av arealbruksstatistikk for tettsteder. Metoden og de første resultatene gir nye perspektiver for planlegging og oppfølging av tettstedenes vekst og utvikling.

Den offisielle tettstedsavgrensingen er utført med om lag ti års mellomrom i forbindelse med folke- og boligtellingene, og denne avgrensingen bygger på lokale skjønnsmessige tilpasninger til tettstedsdefinisjonen. Det arbeides nå med å utvikle en metode (buffermetoden) og å ta i bruk Geografiske informasjonssystemer (GIS) slik at tettsteder kan avgrenses automatisk ut fra like og etterprøvbare kriterier. I første omgang blir det produsert arealbruksstatistikk for tettstedene Fredrikstad, Gamle Oslo, Kristiansand, Bergen og Tromsø som Miljøverndepartementet har utnevnt som miljøbyer.

Definisjon av tettsted
Noe forenklet er et tettsted definert som en hussamling hvor det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. I praksis har man også inkludert husklynger med minst fem hus som ligger inntil 400 meter fra nærmeste hus i tettstedskjernen.

Buffermetoden tar utgangspunkt i SSBs tettstedsdefinisjon. Ved å kombinere informasjon om bygningers størrelse og beliggenhet fra GAB-registeret (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret) med informasjon fra folkeregisteret kan tettstedene avgrenses. For å produsere arealbruksstatistikk brukes i tillegg digitale data for veier og andre kartdata.

Ved hjelp av denne metoden kan det, på en kostnadseffektiv måte, regelmessig aggregeres tettstedsstatistikk med god sammenlignbarhet for arealbruken mellom tettsteder. Særlig interessant er muligheten for å framstille historisk statistikk for tettstedenes utvikling. Kartet illustrerer hvorledes utstrekningen av tettstedet Svelvik i Vestfold fylke har økt fra tettsteds-arealet i 1980 til tettstedsarealet i 1996. Det grå rasteret viser økningen.

Noen foreløpige resultater for tettstedsavgrensing og indikatorer for arealbruk for miljøbyen Fredrikstad er vist i tabellen. Det tas forbehold om at metoden, og dermed avledet statistikk, kan bli justert noe etter hvert som man får mer erfaring med bruken. Innholdet i GAB er mangelfullt i mange kommuner, og dette gir usikkerhet i beregnete verdier.

Totalt tettstedsareal for Fredrikstad beregnet ved buffermetoden er 5,5 prosent mindre enn arealoppgaver fra siste reviderte offisielle tettstedsavgrensing i 1994/95. Erfaringen så langt er at buffermetoden vanligvis avgrenser tettstedene noe mindre omfangsrikt enn den offisielle tettstedsavgrensingen.

Av det totale tettstedsarealet utgjør vannarealer til sammen 7 prosent i Fredrikstad. Etter at bebygget areal, transport- og vannareal er avgrenset, gjenstår 71 prosent av tettstedsarealet som restareal. Restarealet består av offentlige parker, villahager og andre grøntområder samt jernbane, parkeringsarealer, kaianlegg med videre. Det arbeides videre med utvikling og tallfesting av indikatorer samt med utnyttelse av andre datakilder for å forbedre statistikken, spesielt med tanke på mer detaljert statistikk for restarealene.

Kartet viser sammenhengen mellom avgrenset buffertettsted (grått raster) og den offisielle tettstedsgrensa for Fredrikstad (sort linje). Bygninger med byggeår fra og med 1990 er plottet på kartet for å vise hvor nybygging har foregått i seinere tid. Kystlinje, Glommas elveløp og ferskvann innen tettstedet er vist på kartet.

Ny statistikk

Arealbruksstatistikk. Tettsteder, 1997. Metodeutvikling.
Statistikken utgis for første gang i år, og vil fortløpende bli publisert ettersom nye resultater er tilgjengelig. Mer informasjon: Per Schøning, tlf. 62 88 54 69, e-post: per@ssb.no, Marianne Vik Dysterud, tlf. 62 88 53 11, e-post: mvd@ssb.no eller Erik Engelien, tlf. 62 88 52 93, e-post: eer@ssb.no

Tabell

Ukens statistikk nr. 27, 1997