Hittil i 1997 har eksportveksten fortsatt til alle de tre landene (31 prosent), mens importen er noe redusert. Dette har sammenheng med en forholdsvis kraftig nedgang i importen fra Latvia.
Samhandelen med de tre baltiske landene har økt betydelig de siste årene. Fra 1994 til 1996 steg eksporten til det dobbelte fra 488 til 985 millioner kroner, mens importen gikk opp enda mer, fra 313 til 792 millioner kroner for 1996.
De baltiske landene er små, med
Estlands 1,5 millioner innbyggere, Latvias
2,5 og Litauens 3,7 millioner innbyggere. Produksjonen har falt kraftig siden
frigjøringene i 1990 og 1991 og ingen av landene har god tilgang på
naturressurser og industri-råstoffer. Ett unntak er tømmer, men de små arealene
setter en begrensning på hvor stor eksportindustrien basert på trevirke kan bli.
Estland går best
I handelen mellom Norge og Estland har både importen og eksporten steget for
hvert år siden 1991. Fisk utgjorde 40 prosent av vår eksport til Estland i
perioden fra januar til mai i år, mens tekstilgarn/-stoffer utgjorde 11
prosent. Klær og telekommunikasjonsutstyr utgjorde i alt 14 prosent av
eksporten. Importen domineres av tømmer/trelast med 31 prosent. 18 prosent av
vår import er tekstilgarn og klær. Varer i retur etter bearbeiding utgjør en
stor del av dette. Møbelimporten stiger fortsatt og vi importerte for 10,5
millioner kroner i perioden fra januar til mai i år.
Latvia opp og ned
For eksporten til Latvia utgjorde fisk 63 prosent hittil i år og er
hovedårsaken til den store økningen i 1996. Videre tok bilbensin 13 prosent og
klær/tekstiler 7 prosent. Importen domineres av tømmer/trevirke med 30 prosent
og ammoniakk med 21 prosent. En kraftig reduksjon i importen av ammoniakk er
årsaken til at importen fra Latvia falt fra 250 millioner i 1996 til 81
millioner de fem første månedene i år.
Litauen handler med færre varer
Hele 79 prosent av vår eksport til Litauen hittil i år bestod av fisk. Andelen
har økt fra 42 prosent i 1994. Tekstiler inklusive stoffer til bearbeiding
utgjorde 7 prosent. Importen utgjorde vesentlig tekstiler og klær med 55
prosent, mens tømmer kom opp i 29 prosent.
Om statistikken
Alle tallene gjelder utenrikshandel med varer. Utenrikshandel med tjenester
inngår i Utenriksregnskapet, og tall for perioden fra januar til mai blir
publisert senere.
Figur 8: Import fra de baltiske land. 1994-1996. Millioner kroner
Figur 9: Eksport til de baltiske land. 1994-1996. Millioner kroner