Drøyt 3 800 elever hadde urdu som morsmål og 2 300 engelsk og vietnamesisk. Antall elever med bosnisk/kroatisk og albansk språk var henholdsvis 1 800 og 1 400.
Høsten 1996 var urdu det største fremmedspråket i den norske grunnskolen, etterfulgt av engelsk og vietnamesisk. Det er imidlertid fremmedspråk fra områder i det tidligere Jugoslavia som har økt mest markant de siste årene. Bosnisk/kroatisk og albansk var det femte og syvende største fremmedspråket i grunnskolen.
Totalt var det registrert 28 200 fremmedspråklige elever i grunnskolen høsten 1996. Dette var nesten 2 300 eller 9 prosent flere enn i 1995 og en tredobling fra 1986. De fremmedspråklige elevene utgjorde i underkant av 6 prosent av elevene. Vel 48 prosent var jenter.
Fire av ti bosatt i Oslo
Drøyt 10 700 eller 38 prosent av de fremmedspråklige elevene var bosatt i Oslo.
Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike morsmål. Mens hele 77
prosent av elevene som hadde urdu som morsmål var bosatt i Oslo, var
tilsvarende andel bare 7 prosent for dem med bosnisk/kroatisk som morsmål.
Blant de større språkene var det kun bosnisk/kroatisk som ikke hadde flest
elever i Oslo. Det var flest elever med bosnisk/kroatisk morsmål i Møre og
Romsdal og Sør-Trøndelag.
Flest på de laveste klassetrinnene
Det er flest fremmedspråklige elever på de laveste klassetrinnene. Høsten 1996
var det 32 prosent flere fremmedspråklige elever i 1. klasse enn i
9.
klasse, en noe større forskjell enn for den samlede elevmassen. Andelen
fremmedspråklige elever var derfor litt høyere på de laveste klassetrinnene enn
på de høyeste. 6 prosent av elevene i 1. klasse og 5,2 prosent av elvene i 9.
klasse var fremmedspråklige.
25 000 med innvandrerbakgrunn
I overkant av 25 000 elever i grunnskolen i 1996 hadde to utenlandsfødte
foreldre. En tredel av disse hadde bakgrunn fra Pakistan, Vietnam eller
Bosnia-Herzegovina. Drøyt 1 000 elever hadde bakgrunn fra Danmark eller
Sverige.
Om statistikken
Grunnskolestatistikken bygger på tall fra Grunnskolenes Informasjonssystem
(GSI) som administreres og drives av Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet. Forsinkelser i GSIs datainnhenting har medført at også
Statistisk sentralbyrås grunnskolestatistikk for 1996 kommer noe senere enn det
som opprinnelig var planlagt. Nytt ved grunnskolestatistikken for 1996 er at
den også inkluderer elever i spesialklasser og egne klasser for språklige
minoriteter samt norske elever ved norske skoler i utlandet.
Figur 2: Fremmedspråklige elever, etter morsmål. 1996