830 000 personer 17 år og eldre hadde en personinntekt som oversteg fribeløpet for beregning av toppskatt i 1995. Dette var om lag 47 000 flere personer enn året før. Siden toppskatten ble innført i 1988 har antall personer som blir berørt av denne inntektsskatten økt med mer enn 40 prosent.
Skattestatistikken viser at toppskatten, før fradrag og nedsettelser, utgjorde 9 863 millioner kroner i 1995. I 1988, det året toppskatten ble innført, var det tilsvarende tallet 2 611 millioner kroner.
I 1988 hadde 576 000 personer så høy personinntekt at de fikk beregnet toppskatt. Under skattereformen i 1992 falt den progressive statsskatten på nettoinntekt bort samtidig som det ble innført progressiv beskatning på samlet personinntekt. I tillegg ble fribeløpene redusert i alle skatteklasser. Dette førte til en sterk økning i antall personer som fikk beregnet toppskatt. Fra 1991 til 1992 var det en økning på 139 000 personer som hadde en personinntekt som oversteg fribeløpet.
Etter skattereformen har fribeløpene hvert år blitt justert oppover. I 1992 utgjorde fribeløpene 200 000 og 242000 kroner i henholdsvis skatteklasse 1 og 2. I 1995 hadde disse grensene økt til henholdsvis 212 000 og 257 000 kroner. Likevel fikk 103 000 flere personer beregnet toppskatt i 1995 sammenlignet med 1992.
Menn i flertall
Mer enn 75 prosent av dem som fikk beregnet toppskatt i 1995 var menn. Menn er
i klart flertall på de inntektstrinnene hvor toppskatt skal beregnes. I 1995
hadde 37 prosent av alle menn 17 år og eldre en samlet personinntekt som
oversteg fribeløpet for toppskatt. Det tilsvarende tallet for kvinner var 11
prosent.
Toppskatten utgjør 6 prosent
Utlignet inntektsskatt til staten, som hovedsakelig består av toppskatt,
utgjorde 6 prosent av totale utlignede skatter for forskuddspliktige skattytere
i 1995. Til sammen ble det utlignet om lag 143 milliarder kroner i samlet skatt
for personlige skattytere dette året. Inntektsskatt til kommune og fylke utgjør
den høyeste andelen av de totale utlignede skattene. En oversikt viser at denne
inntektsskatten utgjorde 43 prosent av totale utlignede skatter i 1995.
Tilsvarende andel for medlemsavgift til folketrygden og fellesskatt var på 26
og 21 prosent. Formuesskatten til stat og kommune var på om lag 5 milliarder
kroner i 1995, en andel på 4 prosent.
8,4 milliarder i skattefradrag
Forskuddspliktige skattytere fikk tilsammen 8,4 milliarder kroner i fradrag og
nedsettelser i skatt i 1995. Godtgjørelsesfradraget utgjør alene om lag 3
milliarder kroner eller 35prosent av samlede fradrag og nedsettelser.
Tilsvarende andeler for nedsettelse etter skattelovens paragraf 78 (skattytere
med liten skatteevne) og forsørgerfradraget var henholdsvis 29 og 23 prosent.
Øvrige skattefradrag som Finnmarksfradrag, boligsparing for ungdom (BSU),
aksjesparing med skattefradrag (AMS) og lignende utgjorde 13 prosent av samlede
fradrag og nedsettelser i 1995.
Om statistikken
Skattestatistikken bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for
forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. Statistikken omfatter tall
fra inntektsåret 1995.
Oversikten over skatteligningen omfatter bare beløp som er ilagt skatt.
Sum personinntekt (toppskattegrunnlag) er et bruttoinntektsbegrep som omfatter
arbeidsinntekt (personinntekt lønn og beregnet personinntekt fra næring) og
skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette
inntektsbegrepet. Beregningsgrunnlaget for toppskatt er registrert uavhengig av
om toppskatt er ilignet eller ikke.