![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
|
|
|
Lavere priser på elektrisk kraft var det viktigste enkeltbidraget til nedgangen i konsumprisindeksen fra foregående måned. Reduserte elektrisitets-priser og ettervirkninger av fjorårets prisoppgang på matvarer, gav også betydelige bidrag til fallet i tolvmånedersveksten fra juni til juli i år.
Konsumprisindeksen falt med 0,2 prosent fra juni til juli. Nedgang i elektrisitetsprisene og sommersalg på klær og sko bidrog mest til nedgangen. I motsatt retning trakk prisoppgang på matvarer, helsepleie, bensin og bilforsikring. Tolvmånedersveksten i juli var 2,2 prosent, mot 2,9 prosent i juni.
Reduserte strømpriser
Prisen på elektrisitet til forbruker, inkludert nettleie og avgifter, falt med
5,8 prosent fra juni til juli. Prisnivået ligger nå 3 prosent høyere enn i juni
i fjor, som var måneden før den sterke prisoppgangen i andre halvår. Prisene på
andre energikilder viste bare små endringer fra forrige måned.
Sommersalg på klær og sko bidrog til en prisnedgang på 2,4 prosent fra juni til juli. Prisnedgangen var noe sterkere sammenlignet med samme periode i fjor. Salget omfattet et bredt spekter av produkter.
Årets jordbruksoppgjør førte bare til en svak prisøkning på kjøtt og meieriprodukter med virking fra 1. juli. Konsumprisindeksen viste at en liter melk ble vel 10 øre dyrere, mens kiloprisen på ost gikk opp med om lag 70 øre. Kjøtt og kjøttvarer steg med 0,6 prosent siste måned.
Tolvmånedersveksten ned i juli
Tolvmånedersveksten uttrykker den prosentvise endring mellom siste måneds
indeks og indeks for samme måned året før (jevnføringsmåneden). Alle faktorer
som har påvirket indeksens nivå - mellom siste måned og jevnføringsmåneden -
påvirker tolvmånedersveksten.
Den markerte reduksjonen i tolvmånedersveksten i juli i år preges dels av
såkalte basiseffekter, det vil si forhold som har bakgrunn i hendelser på
jevnføringstidspunktet. I fjor ble juli-
indeksen sterkt påvirket av en
markant prisstigning på elektrisitet samt fjerningen av momskompensasjon på
enkelte meieriprodukter og kjøtt. Elektrisitetprisene økte med knappe
6
prosent, mens bortfallet av momskompensasjonen gav en prisoppgang på matvarer
med 1,9 prosent fra juni til juli 1996. Til sammenligning var prisoppgangen på
matvarer i tilsvarende periode i år kun 0,4 prosent, og prisene på elektrisitet
ble redusert med 5,8 prosent. I juli i år falt disse to effektene ut, noe som
isolert sett førte til en reduksjon av tolvmåneders-
veksten på 0,4
prosentpoeng.
Et tilsvarende eksempel på såkalte basiseffekter er omleggingen av bilavgiften i januar 1996 som reduserte bilprisene med knappe 5 prosent. Det faktum at dette ikke ble motvirket av tilsvarende nedgang i januar 1997, var en viktig forklaringsfaktor bak økningen i tolmånedersveksten i januar i år.
Prisoppgangen på elektrisk kraft gjennom andre halvår av 1996 preget også utviklingen i konsumprisindeksen totalt. I september og oktober 1996 steg prisene på elektrisk kraft til forbruker samlet med 7,3 prosent. Med elektrisitetspriser på dagens nivå også utover høsten, ligger det derfor an til et potensiale til ytterligere nedgang i tolvmånedersveksten på vel 0,3 prosentpoeng.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i
måneden. For perioden august 1996-juli 1997 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1993, 1994 og 1995.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser, representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.
Figur 5: Utvikling i prisen på elektrisk kraft til forbruker![[Figur 5]](4-1-thumb.gif)