Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger, 1986-1995:Yngre enslige er taperne

---

Den eneste husholdningsgruppen som ikke fikk det bedre økonomisk i perioden 1986 til 1995 var yngre enslige. Inntekt etter skatt ble redusert med 3 prosent for denne gruppen i tiårsperioden. Samtidig hadde enslige eldre en inntektsøkning på 8 prosent.

---

For alle husholdninger sett under ett har inntekt etter skatt per forbruksenhet økt med 7 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike husholdningstypene.

De som var eldre enslige i 1995 hadde inntekt etter skatt som var 8 prosent høyere enn tilsvarende gruppe i 1986. Middelaldrende enslige hadde en inntektsøkning på 4 prosent i perioden.

Par med store barn fulgte utviklingen til gjennomsnittshusholdningen med en økning på 7 prosent fra 1986 til 1995. Par med små barn har hatt en litt bedre utvikling med en økning på 9 prosent i samme periode.

Sterk inntektsøkning for eldre og middelaldrende par
Det er eldre og middelaldrende par som har hatt sterkest økning i inntekt etter skatt i perioden. Begge gruppene har hatt en økning på 16 prosent i inntekt etter skatt. Tallene viser stort sett en jevn økning i perioden.

Også enslige forsørgere har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden. De som var enslige forsørgere i 1995 hadde 10 prosent høyere inntekt etter skatt enn enslige forsørgere i 1986.

Om statistikken
Inntekts- og formuesundersøkelsen gjennomføres årlig og baserer seg på et landsomfattende utvalg av husholdninger. I 1995 bestod utvalget av om lag 10 000 husholdninger. Opplysninger om husholdningssammensetning fremskaffes ved intervju, mens inntektsopplysningene hentes fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. I tillegg til opplysninger fra skatteligningen har vi også fått tilgang til en del skattefrie inntekter som bostøtte, stipend, barnetrygd, grunn- og hjelpestønad og økonomisk sosialhjelp.

Inntektsbegrepet som er benyttet er inntekt etter skatt. Inntekt etter skatt fremkommer etter følgende regnskap: Yrkesinntekt (lønns- og næringsinntekt) + bruttokapitalinntekt + overføringer - utlignet skatt. Inntekten er justert med konsumprisindeksen. Studenthusholdninger er tatt ut av tallmaterialet.

For å ta hensyn til husholdningsstørrelse og sammensetning er inntekten justert ved hjelp av ekvivalensskala. Her er OECD-skalaen benyttet. Denne forbruksvekten tillegger første voksne person i husholdningen vekten 1, mens andre voksne i husholdningen får vekten 0,7 hver. Barn under 16 år tillegges vekten 0,5 hver. Med denne ekvivalensskalaen må for eksempel en familie på to voksne og to barn ha 2,7 ganger så høy inntekt som en enslig for å ha det like bra økonomisk.

Figur 1: Utvikling i inntekt, etter skatt per forbruksenhet for ulike husholdningstyper. Endring fra 1986 til 1995. Prosent

Kilde

Tabell

Ukens statistikk nr. 35, 1997