24 prosent omsetningsvekst innen maskinutleie

Bedriftene innen utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell omsatte for 1 127 millioner i 1995. Dette er en økning på 23,9 prosent fra året før. De 775 bedriftene sysselsatte 1 836 personer og hadde lønnskostnader på 310 millioner kroner i 1995.

Private bygge- og anleggsbedrifter omsatte for 86 769 millioner i 1995. Dette var en økning på 12,3 prosent i forhold til 1994. Antall sysselsatte steg med 2 prosent til 106 383. De 32900 bedriftene hadde 20 763 millioner i lønnskostnader i 1995, en økning på 13,1 prosent fra året før.

Bedrifter innen grunnarbeid omsatte for 5 146 millioner i 1995. Dette er en økning på 16,4 prosent fra året før. De 3 326 bedriftene sysselsatte 7 663 personer og hadde 1 184 millioner i lønnskostnader.

Næringshovedgruppen annen bygge- og anleggsvirksomhet omsatte for 51986 millioner og sysselsatte 54944 personer i 1995. Størst omsetning var det her innen oppføring av bygninger. Bedriftene i denne næringsgruppen omsatte for 30 252 millioner og sysselsatte 32 155 personer i 1995. De 10551 bedriftene hadde lønnskostnader på 5 803 millioner.

Bygginstallasjonsbedriftene omsatte for 21 019 millioner og sysselsatte 27635 personer i 1995. Næringshovedgruppen hadde en omsetningsvekst på 14,6 prosent og en økning i antall sysselsatte på 5,9 prosent fra året før. Størst omsetning var det innen elektrisk installasjonsarbeid og VVS-arbeid. Bedriftene i disse næringsgruppene omsatte for henholdsvis 10 623 og 9 093 millioner i 1995.

Næringshovedgruppen ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner bestod av 7 648 bedrifter som omsatte for 7 490 millioner i 1995. Bedriftene sysselsatte 14 305 personer og hadde 1 771 millioner i lønnskostnader. Størst omsetningsvekst var det innen stukkaturarbeid og pussing (dekorasjon og pynt i mur og gips) med en økning på hele 42,2 prosent i forhold til året før.

Figur 12: Prosentvis endring i omsetning fra 1994 til 1995

Om statistikken
Statistikken er basert på en spørreundersøkelse blant 1 550 bygge- og anleggsforetak, det vil si alle foretak med ti sysselsatte eller flere i 1995. Det er gjort enkelte unntak fra denne "cut-off"-grensen. For andre foretak er det beregnet totaltall fra årsregnskap i regnskapsregisteret i Brønnøysund (kilde: DM-huset AS), næringsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå og merverdiavgiftsmanntallet.

For 1995 foreligger det tall både for bedrifter og foretak med bygg og anlegg som næring. Vedleggstabellene er bedriftsbasert. Med bedrift menes en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Foretak er den juridiske enheten, det som i alminnelighet faller sammen med begrepet firma, selskap, lag eller lignende.

I motsetning til tidligere år blir ikke enmannsbedrifter lenger skilt ut i bygge- og anleggsstatistikken. Disse inngår nå som vanlige bedrifter. For å kunne sammenligne statistikken over tid, er det lagt ved nye 1994-tall.

Tall for statens bygge- og anleggsarbeid i egen regi og anleggsarbeid utført av Statens vegvesen for fylkene foreligger ikke ennå.

Ny statistikk

Bygge- og anleggsstatistikk, 1995.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Bygge- og anleggsstatistikk. Mer informasjon: Frode Moen, tlf. 62 88 52 06, e-post: mof@ssb.no eller Trygve Martinsen, tlf. 62 88 55 35, e-post: tma@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 35, 1997