Kommunalt avløp, 1996. Økonomi:

Lavere investeringer i avløpssektoren

---

Investeringene i avløpssektoren gikk ned med 7 prosent i fjor, og bare 72 prosent av kommunenes planlagte investeringer ble gjennomført. Til nitrogenfjerning ble bare 2,5 prosent av planene gjennomført. Investeringstilskuddet fra staten var det laveste på 20 år. For første gang på fire år har de gjennomsnittlige kostnadene per abonnent gått ned.

---

De totale kostnadene til behandling av kommunale avløp var på om lag 3,2 milliarder kroner. Dette er omtrent det samme som i 1995. For å dekke kostnadene krevde kommunene inn 3,1 milliarder kroner fra abonnentene i avløpsgebyr.

Målt i faste 1993-kroner, er kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-kostnadene) omtrent 1,6 milliarder kroner og kapitalkostnadene 1,4 milliarder kroner. Begge kostnadsartene har vært relativt stabile i perioden 1993-1996, med unntak av 1994, da de lå på et høyere nivå. Nedgangen de siste årene skyldes både lavere rente og en reell reduksjon i investeringsnivået i kommunene. I samme periode er det registrert en økning av antall abonnenter tilkoplet den kommunale avløpssektoren. I 1995 var det 1,44 millioner abonnenter, mens dette tallet i 1996 er økt til 1,56 millioner. Denne oppgangen skyldes utbygging av avløpsnettverket, men også bedre nettverkstall fra kommunene. Dette bidrar til at de gjennomsnittlige kostnadene per abonnent er redusert fra 1995 til 1996.

Høyest kostnader i
nordsjøfylkene
Kostnadene per abonnent var høyest og stiger fortsatt i nordsjøfylkene, som omfatter fylkene fra Østfold til og med Vest-Agder. Disse fylkene omfattes av Nordsjødeklarasjonen. Denne stiller strenge krav til reduksjon av utslipp av fosfat og nitrogenholdig materiale til Nordsjøen og Skagerrak.

Investeringene går nedover
Bruttoinvesteringene i den kommunale avløpssektoren i 1996 var i overkant av 1,3 milliarder kroner, som er
7 prosent lavere enn året før. I løpet av de siste årene har det funnet sted en jevn nedgang i bruttoinvesteringene. I 1995 ble 88 prosent av planlagte investeringer gjennomført, mens bare 72 prosent av planene ble gjennomført i 1996. Tilskuddene fra staten til investeringer i avløpssektoren i 1996 var de laveste på 20 år.

Bygging av nye ledninger og rehabilitering av eksisterende ledninger stod for til sammen 79,3 prosent av investeringene i 1996. Bygging av renseanlegg uten nitrogenfjerningstrinn stod for 19,3 prosent og investeringer i slambehandlingsanlegg for 1 prosent. Investeringer i nitrogenfjerningstrinn på renseanlegg stod for bare 0,4 prosent av det totale beløpet, mens det i 1995 utgjorde 4,0 prosent. Ifølge kommunenes rapporteringer var det tidligere planlagt investeringer for 219 millioner kroner til nitrogenfjerning i 1996, mens de relle investeringene ble på 5,4 millioner kroner. Det betyr at bare 2,5 prosent av planlagte nitrogenfjerningsinvesteringer ble gjennomført.

Gebyrnivået fortsetter å øke
Kommunene fortsetter å øke gebyrnivået for å dekke kostnadene i avløpssektoren. I 1993 var dekningsgraden for hele landet 80 prosent mens dekningsgraden i 1996 nådde 95 prosent. Prinsippet for fastsetting av gebyrer
er at brukerne av tjenestene i
kommunen skal bære kostnader på avløpssektoren. Men kommunen kan ikke kreve inn mer i gebyrer enn kommunens samlede kostnader i avløpssektoren. 61 prosent av kommunene krevde inn mindre enn 90 prosent av de totale avløpskostnadene fra gebyrer. 16 prosent av kommunene krevde inn 110 prosent eller mer.

Gjennomsnittlig årsgebyr per kubikkmeter avløp har økt. For inneværende år er det gjennomsnittlige årsgebyret per kubikkmeter avløp 7,02 kroner for hele landet. Gjennomsnittlig årsgebyr per kubikkmeter avløp er høyere i nordsjøfylkene enn i resten av landet, 9,71 mot 5,08 kroner.

Tilknytningsgebyrene har også økt. For inneværende år er det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for hele landet 11 320 kroner. Igjen er gjennomsnittlig gebyr høyere i nordsjøfylkene enn i resten av landet, 14 260 mot 9 370 kroner. Det er store variasjoner i tilknytningsgebyrets størrelse for de ulike kommunene.

Figur 9: Totale årskostnader. Hele landet. 1993-1996. Faste 1993-kroner

Figur 10: Årskostnader per abonnent. Veid gjennomsnitt. 1993-1996. Faste 1993-kroner

Figur 11: Planlagte og gjennomførte investeringer. 1994-1996. Faste 1993-kroner

Om statistikken
Dette er det fjerde året Statistisk sentralbyrå presenterer økonomiske data for kommunale avløp med grunnlag i oppgaver fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger.

Årskostnader er summen av forvaltnings-, drifts-, vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) og kapitalkostnader. Ved beregningen av veid gjennomsnitt ble antall abonnenter brukt som vekt. Ved beregning av kapitalkostnader er forutsatt nedskrivningstid 20 år og rente i 1995 på 6,25 prosent pluss 1 prosent som risikopremie. Forvaltningskostnadene for den kommunale avløpssektoren ble estimert ut fra de totale kommunale forvaltningskostnadene. Å estimere denne type kostnader er vanskelig, og det må regnes med noe usikkerhet i tallene for kostnadene.

Kommunene kan kreve inn gebyrer for å dekke kostnadene til kapital og til drift, i form av tilknytningsgebyr og årsgebyr. Tilknytningsgebyret er et engangsbeløp mens årsgebyret betales årlig.

Dekningsgrad refererer her til forholdet mellom innkrevde gebyrinntekter og årskostnader.

Abonnent er definert som tre personenheter. Gjennomsnittlig utslipp fra én person tilsvarer én personenhet. Utslipp fra industri regnes om til personenheter.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 36, 1997