Det var registrert i alt 169 barnevernsinstitusjoner med til sammen 1 449 plasser i fjor. Disse fordelte seg på 22 barnehjem, 58 ungdomshjem, 20 kombinerte barne- og ungdomshjem, 12 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 15 bo- og arbeidskollektiv, 23 akutt- og utredningsinstitusjoner og 19 andre barnevernsinstitusjoner. Barnehjem og ungdomshjem utgjør seks av ti av barnevernsinstitusjoner. Mange av disse institusjonene disponerer i dag akuttplasser i tillegg til de mer langvarige plasseringene i barnevernet.
Brutto driftsutgifter for de 169 barnevernsinstitusjonene som var registrert i fjor var på 1 040 millioner kroner. En institusjonsplass kostet i gjennomsnitt 724 000 kroner.
Flest offentlige
Nær to av tre barnevernsinstitusjoner eies og drives av det offentlige, og 83
prosent av disse har fylkeskommunene ansvar for. Den resterende del av
institusjonene, 36 prosent, eies av private, organisasjoner og stiftelser. Vel
halvparten av barnehjemmene og nær seks av ti ungdomshjem er fylkeskommunale
institusjoner. Når det gjelder bo- og arbeidskollektivene er det bare 13
prosent som eies og drives av det offentlige, resten er privateid. Av
mødrehjemmene er nær seks av ti eid av private organisasjoner.
Det var i alt registrert 1 218 beboere i barnevernsinstitusjoner per 15. januar 1997. Som året før var det en overvekt av gutter, med 55 prosent. Aldersgruppen 14-17 år er fortsatt den største og utgjorde vel halvparten av beboerne i barnevernsinstitusjonene. En av seks tilhørte aldersgruppen 7-13 år og 18 prosent var under 7 år. Av dem som hadde plass i barnevernsinstitusjoner i januar 1997 hadde seks av ti bodd der i under ett år og 82 prosent i under to år.
Geografiske forskjeller
Et mål på dekningsgrad kan være å se antall plasser i forhold til antall barn
under 18 år i de enkelte fylker. Dette målet er imidlertid problematisk, siden
et fylke kan kjøpe institusjonsplasser i andre fylker uten at dette alltid vil
framgå av registreringen. For landet under ett var dekningsgraden i 1996, som
året før, 14 plasser per 10000 barn under 18 år. Oslo har en langt bedre
dekning enn de andre fylkene med 34 plasser per 10000 barn under 18 år.
Oppland har 21 plasser. Møre og Romsdal har dårligst dekning med åtte plasser
per 10 000 barn under 18 år. Tre andre fylker, Akershus, Sogn og Fjordane og
Nordland, ligger også lavt med bare ni plasser per 10 000 barn.
Mange ufaglærte
Det ble i alt utført 2552 årsverk ved de 169 barnevernsinstitusjonene i
1996. Barnevernspedagogene utgjør fortsatt den største gruppen av fagfolk med
25 prosent av årsverkene. Lærere/førskolelærere stod til sammenligning bak 11
prosent av årsverkene i barnevernsinstitusjonene. 29 prosent av årsverkene ble
utført av ufaglært personell.
Av de 169 institusjonene som var i bruk i 1996 manglet det økonomiopplysninger fra to. I beregningene inngår derfor 167 institusjoner som til sammen hadde 1 435 plasser. Brutto driftsutgifter for disse var i alt på 1040millioner kroner. I 1996 kostet en barnevernsinstitusjonsplass i gjennomsnitt 724000 kroner per år. Kostnadene per institusjonsplass varierer mye. Mødrehjemsplassene var billigst med et gjennomsnitt på 412000 kroner per år. En plass i barne- og ungdomshjem og i bo- og arbeidskollektiv kostet til sammenligning henholdsvis 733000 og 657000 kroner per år. Plassene i akutt- og utredningsinstitusjonene og i gruppen andre institusjoner var de dyreste. Disse kostet henholdsvis 892000 og 795 000 kroner per år.
Figur 7: Barnevernsinstitusjonsplasser per 10 000 barn 0-17 år. Fylke. 1995 og 1996
Om statistikken
Registeret over barnevernsinstitusjoner ajourføres hvert år i samarbeid med
fylkeskommunene. Fosterhjemplasseringer etter lov om barnevernstjenester
[[section]]4-24 og [[section]]4-26 inngår ikke i statistikken. Det manglet i
1996 oppgave fra to institusjoner, og for disse er det brukt 1995-tall.
Med «eieform» menes eier av bygningen/institusjonen. Privateide institusjoner med offentlig driftstilskudd regnes som private.