26,3 prosent av dem som giftet seg i 1974 , var blitt skilt 21 år etter giftermålet. Dette er den høyeste skilsmisseandelen som hittil er registrert for noe ekteskapskull. Tallet er hentet fra en ny rapport om skilsmisser 1886-1995 som vil bli publisert i uke 39. Den viser hvor stor andel av hver ekte-skapskohort (alle som giftet seg i ett og samme kalenderår) som er blitt skilt.
Selv om antall skilsmisser har økt gjennom hele dette århundret, er det foreløpig ingen ekteskapskull hvor mer enn godt og vel en fjerdedel av giftermålene har endt med skilsmisse.
Skilsmisseandelene er økende
Fem år etter at de giftet seg var til sammen 2 prosent av ekteskapskullet fra
1950 skilt. I ekteskapskullet fra 1970 var den tilsvarende andelen 5 prosent,
og de som giftet seg i 1990 kom opp i 9 prosent skilte etter like lang tid.
En annen sammenligning viser at 5, 14 og 22 prosent av dem som giftet seg i henholdsvis 1955, 1975 og 1985 var skilt før sin tiårs bryllupsdag. De to eksemplene illustrerer et mønster med få unntak: Gitt samme antall år siden giftermålet, øker skilsmisseandelene jo senere i perioden (1865-1995) ekteskapet er inngått.
Sjuårskrisen - en myte?
Skilsmisseandelene er høyest fire-åtte år etter giftermålet. Denne
konsentrasjonen har forsterket seg gjennom hele dette århundret.
Skilsmissehyppigheten er således høy etter relativt få år, men påstanden om at
det akkurat er det sjuende ekteskapsåret som er det mest kritiske, ser ikke ut
til å være riktig.
Fra 100 til 10 000 skilsmisser årlig
Skilsmisse forekom svært sjeldent i forrige århundre. På slutten av 1800-tallet
var det mindre enn 100 skilsmisser årlig. Det tilsvarte 0,2 skilsmisse per 1
000 gifte og separerte kvinner mot 11,2 i dag.
I begynnelsen av 1930-årene var det årlige antall skilsmisser kommet opp i over 1000, men tallet holdt seg under 3000 frem til slutten av 1960-årene. Veksten som så fulgte, var ekstra sterk. I 1974 passerte antall skilsmisser 5000.
De høyeste skilsmissetallene er fra 1993 og 1994 med nærmere 11 000 skilsmisser per år. Etter det har antallet gått noe ned. Utviklingen fra 1993 kan tenkes å være en midlertidig effekt av en ny ekteskapslov som trådte i kraft det året. Separasjonstiden ble etter den nye loven nedsatt fra to til ett år også i de tillfellene hvor bare den ene ektefellen ønsket skilsmisse. Dette kan ha fremskyndet en del skilsmisser slik at tallene i de første årene ble unormalt høye, hvilket i så fall skulle gi motsvarende fall de nærmeste årene.
Figur 1: Årlig antall skilsmisser. 1886-1995. 1 000
Om statistikken
En ekteskapskohort består av alle par som gifter seg i samme kalenderår.
Ekteskapskull er brukt synonymt med ekteskapskohort.
Generell skilsmisserate defineres som antall skilsmisser i et år dividert på middelfolkemengden av bestående ekteskap og beregnes vanligvis per 1 000.