Rekordhøyt energiforbruk i 1996

Gode økonomiske tider og lav vintertemperatur bidrog til at energibruken i Norge var rekordhøy i 1996. Energibruken var i fjor den høyeste noensinne i alle hovednæringer unntatt kraftintensiv industri. Forbruket av energi økte aller mest innen tjenesteytende næringer og husholdninger.

Høye strømpriser førte i fjor til en vridning fra bruk av elektrisitet til bruk av oljeprodukter. Totalt forbruk av fyringsolje og tungolje økte med henholdsvis 30 og 26 prosent fra året før, mens forbruk av elektrisitet gikk ned med knapt 1 prosent. Til sammenligning har forbruket av elektrisitet steget med gjennomsnittlig 2 prosent årlig de siste 20 årene.

Totalt innenlands forbruk av energi kom i fjor opp i 772 Petajoule (PJ), en oppgang på 3,5 prosent fra året før. Overgangen fra bruk av elektrisitet til olje i fjor, kan imidlertid bidra til å forklare noe av den store oppgangen i energibruken. Oljeprodukter har en lavere virkningsgrad enn elektrisitet og blir dermed nyttiggjort i mindre grad. Målt som nyttiggjort energi var energiforbruket i fjor 2,8 prosent høyere enn året før.

Innen tjenesteytende næringer var det i fjor en særlig stor økning i bruk av mellomdestillater, det vil si autodiesel, fyringsolje og tungdestillat, på over 40 prosent fra 1995 til 1996. Det var også en viss oppgang i bruken av elektrisitet i denne sektoren. Bruken av tungolje økte kraftig innen industrien, samtidig som forbruket av elektrisitet ble redusert med rundt 5 prosent. Dette har sammenheng med at mange industribedrifter har oljefyringsanlegg i tillegg til elektrokjeler, og kan dermed lett kan veksle mellom bruk av olje og uprioritert kraft ettersom energiprisene endres.

Spotprisen på uprioritert kraft var i 1996 gjennomsnittlig på 25,2 øre/kWh, over det dobbelte av nivået året før. Prisene på fastkraft økte også i løpet av fjoråret, som følge av lav fyllingsgrad i vannmagasinene og høye spotpriser.

Økt energibruk i husholdninger
Energibruken til oppvarming i husholdningene øker stadig. Veksten fra 1995 til 1996 var på 4,5 prosent. Dette er dobbelt så høyt som gjennomsnittsøkningen de siste 20 årene. Husholdningene brukte mer av både elektrisitet og fyringsparafin. Husholdningene bruker også stadig mer drivstoff til transport, til tross for mer energieffektive kjøretøy.

Forbruket til transport sank etter 1990, men fra 1994 har det igjen økt. Både forbruk av bensin og diesel innen husholdninger har steget, og økte i fjor med 2 prosent fra året før. Dette er litt lavere enn gjennomsnittlig årlig økning de siste 20 årene.

Stor økning i energiproduksjonen...
Produksjonen av energi økte kraftig fra 1995 til 1996. Produksjonen var i fjor på 8 896 PJ, noe som er vel 13 prosent over nivået året før. Dette skyldtes en sterk oppgang i råolje- og naturgassproduksjonen. Olje- og gassproduksjonen utgjorde i fjor til sammen 8130 PJ. Eksporten av energi økte også kraftig, da det meste av olje- og gassproduksjonen eksporteres. Det ble eksportert 8067 PJ energi i fjor, om lag 16 prosent mer enn i 1995.

...men lavere elektrisitetsproduksjon
Produksjonen av elektrisitet var i fjor på 104,8 TWh, og ble redusert med rundt 15 prosent fra året før. Dette skyldtes hovedsakelig lite nedbør, og at det kom lite vann fra snøsmelting til vannmagasinene i fjor. I sommer har imidlertid fyllinsggraden steget kraftig, noe som har bidratt til både økt kraftproduksjon og lavere priser på elektrisitet.

Figur 11: Energibruk, etter næring ifølge energiregnskapet. 1976,1986 og 1996. PJ

Om statistikken
Energiregnskapet og energivarebalansen (ER og EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på. ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet slik som i Nasjonalregnskapet. EVB følger energiflyten på norsk jord. I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet. EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet. Dette fører til ulike tall for utenriks sjøtransport og luftfart. EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål. ER beregner forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, for eksempel forbruk av flytende gass i plastproduksjonen. ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket.

Ny statistikk

Energiregnskap og energibalanse, 1995 og 1996.
Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk 1996 (kommer i november). Mer informasjon: Kristin Rypdal, tlf. 21 09 49 49, e-post: krr@ssb.no, Ann Christin Bøeng, tlf. 21 09 47 43, e-post: abg@ssb.no eller Lisbet Høgset, tlf. 21 09 49 53, e-post: lho@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 38, 1997