Flyktningbarn mottar oftest hjelp fra barnevernet

---

Innvandrerbarn er oftere i kontakt med barnevernet enn barn flest. Dette gjelder særlig mange flyktningbarn og barn av innvandrere fra Afrika og Asia.

---

Flertallet av utenlandsadopterte barn og innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn, henholdsvis 65 og 57 prosent, bodde sammen med begge foreldrene. Blant norske barn og barn av etnisk blandede familier var derimot eneforeldre den dominerende familietypen. Her bodde over halvparten, henholdsvis 54 og 60 prosent, sam-men med bare den ene av foreldrene. Blant barn med flyktningbakgrunn var det til sammenligning én av tre som kom fra eneforeldrefamilier. Barn av aleneforeldre mottar langt oftere tiltak fra barnevernet enn barn som bor sammen med gifte/samboende foreldre.

Afrikanske og asiatiske barn har høye klientrater
Den høye klientraten blant afrikanske barn i Norge, 63 per 1 000 barn 0-19 år, kan antas å ha sammenheng med at nær hvert femte barn med afrikansk bakgrunn (19 prosent) er kommet som flyktninger fra krigsherjede land som Somalia og Etiopia/Eritrea. De relativt høye klientratene også blant afrikanske barn uten flyktningbakgrunn, indikerer at disse har vanskeligere oppvekstvilkår enn norske barn og at barnevernstjenesten oftere ser det som nødvendig å sette inn hjelpetiltak i disse familiene. Det er imidlertid viktig å understreke at det store flertall av afrikanske barn i Norge (93 prosent), ikke mottok tiltak fra barnevernet.

Den høyeste klientraten finner vi blant asiatiske barn som er kommet til Norge som flyktninger, 66 per 1000. Til sammenligning var klientraten blant asiatiske barn med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder 48 per 1000 barn. Av barn med to utenlandsfødte foreldre var klientraten langt lavere; 27 per 1000 barn.

Blant de vel 10 000 barna med tilknytning til land i Mellom- og Sør-Amerika hadde hvert sjuende barn flyktningbakgrunn (14 prosent). De fleste av disse kommer fra Chile. Nær tre av ti barn (29 prosent) er adopterte og de fleste av disse er fra Colombia. Ser vi alle fra denne regionen under ett, hadde 31 per 1 000 barn tiltak fra barnevernet. Barn fra USA og Oceania har tilnærmet samme klientrate som norske barn, og også antall barn under omsorg ligger på tilnærmet samme nivå som for norske barn.

Blant land med høye klientrater finner vi Somalia, Iran, Irak, Etiopia/Eritrea, Vietnam, Jugoslavia, Sri Lanka og Chile. Dette er alle land som enten er eller har vært i krig eller krigslignende situasjoner, og hvor en svært høy andel av barnevernsklientene har flyktningbakgrunn. De øvrige land på listen er Thailand, Marokko, Brasil, Spania og Tyrkia, hvor barna trolig vokser opp i Norge fordi en av foreldrene er kommet som arbeidstaker og/eller fordi mor eller far har giftet seg med en norsk statsborger. Men også for disse gruppene med relativt høye klientrater, er det viktig å huske at de aller fleste, mer enn ni av ti barn, klarer seg uten barnevernstiltak, og at av dem som mottar tiltak får de aller fleste hjelpetiltak. Barn med pakistansk bakgrunn har høyere klientrate enn det vi finner blant norske barn, 28 mot 17 per 1000 barn under 20 år, noe som skyldes flere barn med hjelpetiltak. Andelen barn under omsorg er derimot lavere enn blant norske barn.

Tre av fire mottok bare hjelpe-tiltak
Tre av fire barnevernsbarn (76 prosent) mottok bare hjelpetiltak og ett av fire barn med tiltak (24 prosent) var under omsorg. Fordelingen av hjelpetiltak versus omsorgstiltak va-rierer imidlertid mye fra gruppe til gruppe. Den høyeste omsorgsraten fant vi ikke overraskende blant barn med flyktningbakgrunn, hvor 9,1 barn per 1 000 var under omsorg. Omsorgsraten for denne gruppen var dobbelt så høy som den vi finner for gruppen norske barn. Andelen barn under omsorg er likevel overraskende lav ettersom hele 99 prosent av barn med flyktningbakgrunn, en gruppe som inkluderer enslige mindreårige flyktninger, ikke var under omsorg av barnevernet. Gruppene innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn og utenlandsadopterte barn hadde de laveste omsorgsratene, henholdsvis 2,9 og 2,1 per 1 000 barn. Dette er betydelig lavere enn det vi fant blant norske barn, hvor 4,3 per 1000 var under omsorg. Gruppen barn med en norsk og en utenlandsfødt forelder hadde den nest høyeste omsorgsraten. I denne gruppen var 6,6 per 1000 barn omsorgsklienter, en omsorgsrate som er 1,5 ganger høyere enn for norske barn.

Figur 4: Andel barn med barnevernstiltak per 1 000 barn 0-19 år, etter barnas bakgrunn, landbakgrunn og type tiltak. Per 31. desember 1995

Om statistikken
I analysen av barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet har vi valgt å se på følgende fem grupper barn og ungdom med ulik bakgrunn:

• barn med to norskfødte foreldre, heretter kalt «norske barn»

• utenlandsadopterte barn

• barn med en norsk og en utenlandsfødt forelder, tidvis kalt barn av etnisk blandede familier

• barn med to utenlandsfødte foreldre som ikke har flyktningstatus, heretter kalt innvandrerbarn uten flyktningbakgrunn

I gruppen barn med to utenlandsfødte foreldre, som vi også kaller innvand-rerbarn uten flyktningbakgrunn, er det i tillegg mulig å skille mellom førstegenerasjons- og andregenerasjonsinnvandrere.

Ny statistikk

Ukens statistikk nr. 38, 1997