Helse mer følsomt enn politikk

Hele 57 prosent av de spurte i en undersøkelse om personvern oppfatter helseopplysninger som svært følsom informasjon, mens bare 15 prosent mener at opplysninger om politisk oppfatning er svært følsomt. Samtidig er det mange som mener at personopplysninger er utsatt for misbruk i helsevesenet.

Opplysninger om økonomi og betalingsevne vurderes som svært følsomt av henholdsvis 34 og 39 prosent av de spurte, mens bare 6 prosent vurderer fagforeningsmedlemskap på samme måte.

Det er en tendens til at de spurte vurderer alle disse typene personlige opplysninger som mer følsomme jo høyere utdanning de har. Særlig gjelder dette helseopplysninger. 70 prosent av de med høyest utdanning svarer bekreftende på at de mener helseopplysninger er svært følsom informasjon, mens det samme bare gjelder for 44 prosent av de med grunnskoleutdanning. Flere kvinner enn menn har denne oppfatningen (60 og 54 prosent).

Opplysninger om betalingsevne vurderes nokså likt uansett utdannings- og inntektsnivå. Det samme gjelder økonomi. Men når det gjelder politisk oppfatning er de med høyest utdanning helt klart mer opptatt av personvern enn de med lav utdanning.

Hele 42 prosent av de som stemmer et av de mindre partiene i kategorien «Andre partier» betrakter opplysninger om politisk oppfatning som svært følsomt, mens det samme bare gjelder 10 prosent av de som sier de vil stemme Fremskrittspartiet. Også mange SV- og Venstre-velgere mener at partipreferanse er svært sensible data (henholdsvis 23 og 21 prosent).

Mistro til markedsføring og helsevesenet
Nær halvparten av de spurte mener at personopplysninger er utsatt for misbruk i sammenheng med markedsføring og salg. Det er dernest i kontakt med helsevesenet at flest er mistroiske til at opplysninger kan bli misbrukt, 35 prosent mener dette. Til sammenligning er det 26 prosent som mener at dette gjelder ved bruk av elektroniske hjelpemidler, 22 prosent i forsikringssammenheng, 7 prosent i bank- og kredittvirksomhet og 5 prosent i forskningssammenheng.

Om statistikken
Tallene er hentet fra en intervjuundersøkelse som Statistisk sentralbyrå har utført på oppdrag fra Datatilsynet og Statens informasjonstjeneste. Totalt 1 542 personer i alderen 18-69 år er intervjuet. Svarprosenten i undersøkelsen var 78. Det er ikke tidligere gjennomført lignende undersøkelser i Norge. Noe av datamaterialet ble publisert i juli.

Figur 2: Andelen som vurderer de ulike opplysningene som svært følsomme. 1997.Prosent

Ny statistikk

Undersøkelse om holdninger til personvern, 1997.
Mer informasjon: Elisabeth Gulløy, tlf. 22 86 46 73, e-post:gul@ssb.no eller Hege Njaa, Datatilsynet, tlf. 22 39 69 30

Ukens statistikk nr. 39, 1997