Med de betydelige utslagene i den sesongjusterte serien i juli og august er det ikke lett å se hvordan industriproduksjonen egentlig utvikler seg. Sammenlignet med fjoråret ligger industriproduksjonen i juli og august henholdsvis 3,0 og 1,4 prosent høyere. Sammenlignes perioden juni til august med foregående tre måneder er økningen 2,1 prosent, justert for normale sesongvariasjoner. Tilsvarende for perioden mars til mai i år var en økning på 1,8 prosent. Det ser altså ut til at industriproduksjonen nå er på vei oppover etter en svak utvikling rundt siste årsskiftet. Hovedårsaken til de store utslagene i industriproduksjonen de siste to månedene er en endring i feriemønsteret hvor mer av ferien legges til august.
Utviklingen de siste månedene sett under ett tyder på at industriproduksjonen er i vekst. På grunn av endringer i feriemønsteret ble den imidlertid redusert, sesongjustert, med 4,6 prosent fra juli til august, etter en økning på 3,5 prosent måneden før.
Endret feriemønster
Omleggingen av feriemønsteret omfatter de fleste sektorene i industrien, men
utslagene er tydeligst i tekstil- og bekledningsindustrien, trelast- og
trevareindustrien og metallvareindustrien. Disse sektorene hadde en økning,
justert for normale sesongsvingninger, på om lag 10 prosent i juli og en
tilsvarende nedgang i august.
Noe av endringene i feriemønsteret har sammenheng med den type kalendereffekter som påvirker hvor mange dager det jobbes i juli før en tar (felles)ferie. I eksportrettede sektorer kan også rene markedsmessige forhold ha vært med på å forskyve feriemønsteret mot august ved at produksjonen har blitt forskjøvet før fellesferien på kontinentet tar til i august.
Energiproduserende næringer
Olje- og gassutvinningen gikk ned med 2,8 prosent i august. Omfattende
vedlikeholdsstans på flere av de viktigste gassfeltene bidrog til nedgangen.
Produksjonen innen kraftforsyning gikk ned med 1 prosent i august, men sammenlignet med august i fjor var produksjonen 30 prosent høyere. Kraftproduksjonen ligger fortsatt noe lavere enn hva som har vært vanlig de siste årene, men magasinbeholdningen er nå høyere enn medianen for tiårsperioden 1982-1991.
Om statistikken
Oppgavene til Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks innhentes fra om lag 1
650 bedrifter med innsendingsfrist den 15. i hver måned. Vektgrunnlaget er
bearbeidingsverdi til faktorpris, og indikatorer for produksjonsvolumet er
produksjonen av viktige varer, arbeidede timeverk eller råvareinnsats.
Statistikken omfatter olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og
kraftforsyning.