5 prosent flere meldinger i 1996

Barnevernet mottok melding om vel 17 000 barn i 1996. Dette er nær 5 prosent flere meldinger enn året før. Hver fjerde melding i 1996 gjaldt «omsorgssvikt/mishandling». En tilnærmet like stor andel gjaldt «atferdsavvik hos barnet». «Forholdene i hjemmet, særlige behov» var imidlertid den grunnen som oftest ble oppgitt når barn ble meldt til barnevernet. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden gikk ned sammenlignet med året før, og 89 prosent av meldingene i 1996 ble behandlet innen én uke.

I gjennomsnitt mottok barnevernet 17 meldinger per 1 000 barn under 18 år i 1996. Vi finner her store fylkesvise forskjeller. Høyest andel hadde Nordland, Vestfold og Finnmark, hvor de to førstnevnte hadde 23 og sistnevnte hadde 21 meldinger per 1 000 barn. De samme tre fylkene lå også på toppen av lista i 1995, men den gang hadde Finnmark flest meldinger. Også Telemark, Nord-Trøndelag, Oslo og Østfold ligger klart over landsgjennomsnittet. Lavest andel finner vi i Sogn og Fjordane og Oppland med 13 meldinger per 1 000 barn.

Når det gjelder meldingens saksinnhold kan man oppgi flere grunner. I 25 prosent av meldingene var «omsorgssvikt/mishandling» krysset av som grunn for meldingen til barnevernet. En tilnærmet like stor andel, 24 prosent, gjaldt «atferdsavvik hos barnet». «Forholdene i hjemmet, særlige behov» var imidlertid den kategorien som oftest var krysset av som meldingsgrunn med 43 prosent. Kategogien «annet» var krysset av i 30 prosent av tilfellene. For 3 prosent mang-ler vi opplysninger om årsak til meldingen.

Sett i forhold til antall barn i befolkningen kom det flest meldinger på ungdom mellom 14 og 17 år (18 per 1000 barn i denne aldersgruppen). Det ble registrert færrest meldinger på de aller yngste, de mellom 0-2 år. For denne aldersgruppen var det 12 meldinger per 1 000 barn. For aldersgruppene 3 til 6 og 7 til 13 år var det til sammenligning henholdsvis 14 og 13 meldinger per 1 000 barn. Det kom, som de siste år, flere meldinger på gutter enn jenter. Andelene var her henholdsvis 18 og 16 meldinger per
1 000 barn.

Flest meldinger fra hjelpe-
apparatet
Barnets familie, det vil si mor eller far, barnet sjøl eller familie for øvrig, stod for nær en av tre meldinger til barnevernet. I tillegg stod naboer bak 5 prosent av meldingene. Resten av meldingene kom fra en rekke ulike instanser i det offentlige hjelpeapparat-et. Av de meldingene som kan knyttes til barnets familie står foreldrene for 79 prosent og barnet sjøl for 8 prosent. Av samtlige meldinger til barnevernstjenesten i 1996 stod barnet selv bak 2 prosent av henvendelsene.

Av de offentlige instansene var det barnevernvakt, skole og politi som stod bak flest meldinger til barnevernet. Førstnevnte med 11 prosent og de andre to med 10 prosent hver. Helsestasjon og barnehage var krysset av som meldingsinstans i henholdsvis 6 og 2 prosent av meldingene. Statis-
tikken over hvilke offentlige instanser som melder saker til barnevernet
viser en tilnærmet lik fordeling som den vi har hatt de to siste årene; med andre ord et bilde preget av stabilitet.

Åtte av ti meldinger blir undersøkelsessak
Barnevernet behandlet vel 17 000 meldinger i 1996. I 81 prosent av tilfellene ble det bestemt at saken skulle undersøkes videre. 16 prosent av meldingene ble henlagt og for 3 prosent av de gjennomgåtte meldingene
mangler vi konklusjon.

Det er her store fylkesvise variasjoner. I Nord-Trøndelag, Troms og Sogn og Fjordane endte rundt ni av ti meldinger som undersøkelsessak. I Vest-
Agder endte til sammenligning sju av

ti meldinger som undersøkelsessak. I

Østfold og Vestfold gikk henholdsvis 73 og 74 prosent av meldingene videre til undersøkelsessak. Riktignok mangler vi her konklusjon for henholdsvis 10 og 12 prosent av de gjennomgåtte meldingene.

Nær ni av ti behandlet innen én uke
Av de vel 17 000 meldingene hvor gjennomgang ble avsluttet i 1996 ble 89 prosent avsluttet innen fristen på én uke. Ytterligere 6 prosent av meldingene var gjennomgått og avsluttet innen to uker, og for under 1 prosent av meldingene var den registrerte behandlingstiden på over tre måneder. Den gjennomsnittlige behandlingstiden i 1996 var seks dager, mot sju dager året før.

Om statistikken
En melding til barnevernet er en skriftlig eller muntlig henvendelse om et identifiserbart barn hvor det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lov om barnevernstjenester (jf. BVL [[section]]4-2). Loven pålegger barnevernstjenesten å gjennomgå alle meldinger innen én uke og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter BVL [[section]] 4-3.

En melding kan være begrunnet i «omsorgssvikt/mishandling», «forholdene i hjemmet, særlige behov», «atferdsavvik hos barnet» og «annet». Flere grunner kan krysses av. En melding kan komme samtidig fra flere instanser. Antall meldingsinstanser er dermed noe høyere enn antall meldinger. To kommuner i KOSTRAs (Kommune-Stat-Rapportering) pilotprosjekt , 0106 Fredrikstad og 1567 Rindal, var fritatt fra å registrere meldinger til barnevernsstatistikken i 1996. De to kommunene hadde til sammen nær 300 meldinger i 1995, men inngår altså ikke i tallet på meldinger for 1996, eller beregninger hvor en sammenligner med året før.

Figur 6: Meldinger til barnevernet per 1 000 barn 0-17 år. Fylke. 1996

Ny statistikk

Meldinger til barnevernet, 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Sosialstatistikk.
Mer informasjon: Trygve Kalve, tlf. 21 09 46 49, e-post: tak@ssb.no eller Johanna Sørøy, tlf.
21 09 46 41, e-post: jsr@ssb.no.

Tabeller

* Tabell 4-1:

Ukens statistikk nr. 43, 1997