Pleie- og omsorgstjenester, 1996. Endelige tall:

Stadig færre institusjonsplasser

---

Antall plasser ved institusjoner for eldre og funksjonshemmede ble redusert med nesten 150 fra 1995 til 1996.

---

Endring av status fra aldershjem og kombinerte aldershjem/sykehjem til sykehjem har vært et markert trekk i utviklingen de senere årene. I 1996 utgjorde plassene i somatiske sykehjem 56 prosent av alle plassene i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med 1995.

Færre institusjoner
Ved utgangen av 1996 var det registrert 1 035 institusjoner i Statistisk sentralbyrås institusjonsregister. Dette er en nedgang på tre institusjoner sammenlignet med 1995. De somatiske sykehjemmene utgjorde om lag 46 prosent av alle institusjoner ved slutten av 1996, en økning på 13 prosentpoeng fra 1991 til 1996.

Flere enerom
Det var i overkant av 36 800 rom i institusjonene i 1996. Av disse var nesten 82 prosent enerom, mens om lag 18 prosent var for to beboere eller flere. Sammenlignet med 1995 har det vært en svak økning i andelen enerom og en tilsvarende nedgang i rom for to eller flere beboere. I alt hadde 63 prosent av alle rommene eget bad eller WC, mens om lag 9 prosent hadde kokemuligheter.

Den 31. desember 1996 bodde det om lag 43 100 beboere ved institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Dette er en økning på om lag 500 personer sammenlignet med 1995. 88 prosent av beboerne ved institusjoner for eldre og funksjonshemmede var innskrevet på langtidsopphold. Aldersgruppene over 80 år utgjør den klart største andelen av beboerne.

Flere kommuner tilbyr hjemmesykepleie hele døgnet
Ved utgangen av 1996 hadde 73 prosent av alle kommuner/bydeler tilbud om heldøgns hjemmesykepleie. Dette er en vekst på 9 prosentpoeng sammenlignet med 1995.

98 prosent av alle kommuner og bydeler hadde ved utgangen av 1996 tilbud om hjemmesykepleie alle ukedager, som er en moderat økning fra året før. 73 prosent av alle kommuner/bydeler hadde tilbud om hjemmesykepleie hele døgnet. Det er en økning på 9 prosentpoeng fra året før.

Om lag 144 800 personer var regist-rert som mottakere av hjemmetjenester ved utgangen av 1996. Av disse mottok 48 200 både hjemmesykepleie og praktisk bistand, mens henholdsvis 22 500 og 73 400 fikk bare hjemmesykepleie eller bare praktisk bistand. Endringer i oppgavene fra 1995 til 1996 har ført til et brudd i statistikken slik at resultatene for disse årene ikke uten videre kan sammenlignes.

Aldersgruppen 80 til 84 år utgjorde den største gruppen av mottakere av hjemmetjenester ved utgangen av 1996. For hele perioden 1992 til 1996 har mottakere under 67 år økt mest, med nær 5 100 fra 1992 til 1995. Dette må sees i sammenheng med HVPU-reformen som ble startet i 1991.

Antall boliger som kommunene disponerer til pleie- og omsorgsformål økte fra om lag 32 400 i 1995 til 37 900 i 1996. I samme tidsrom gikk antallet beboere opp til 35 300 i 1996, en økning på over 2 900 personer. Økningen i boliger og beboere må imidlertid sees i sammenheng med endrede spørsmålsformuleringer i oppgavene fra 1995 til 1996. Disse endringene kan ha ført til at flere boliger nå inkluderes i oppgavene fra kommunene.

Flere årsverk innen pleie og omsorg
Årsverksinnsatsen innen pleie og omsorg økte med 3 900 fra 1995 til 1996.

I 1996 ble det utført om lag 73 700 årsverk innen pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en vekst på 5,6 prosent sammenlignet med 1995. Dersom man betrakter antallet årsverk relativt til befolkningen over 67 år viser også dette en stigende tendens, fra 112 årsverk per 1 000 innbyggere i 1995 til 119 i 1996.

Det er relativt store forskjeller i årsverksinnsatsen per innbygger mellom ulike fylker. Flest antall årsverk per 1000 innbyggere over 67 år var det i Finnmark, med 171 årsverk. Til sammenligning hadde Østfold, som var det fylket med færrest årsverk per 1000 innbyggere over 67 år, om lag 97 årsverk. Ved å sammenligne antall årsverk med antall brukere (summen av mottakere av hjemmetjenester og institusjonsplasser), viser det seg at forskjellene mellom fylkene blir mindre.

I 1996 ble 19 prosent av alle årsverkene innen pleie og omsorg utført av personell med sykepleierutdanning. Personell utdannet som hjelpepleiere stod for 37 prosent av alle årsverkene og utgjør dermed den største enkeltstående yrkesgruppen innen pleie- og omsorgstjenestene. I alle fylker blir over halvparten av årsverkene i pleie- og omsorgssektoren utført av sykepleiere eller hjelpepleiere.

Om statistikken
Tallene som presenteres er basert på oppgaver over pleie- og omsorgstjenestene som de enkelte kommunene årlig leverer til Statistisk sentralbyrå. I tillegg er en del av statistikken hentet fra Statistisk sentralbyrås register over institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Registeret brukes som grunnlag for utsending av spørreskjemaer til institusjonene og inneholder opplysninger om de varige sidene ved institusjonene som eierforhold, institusjonstype, plasser og rom. Beregning av statistikk over institusjonene tar utgangspunkt i geografisk plassering. Med institusjoner menes botilbud hvor det tilbys heldøgns pleie og omsorg, og hvor beboerne betaler vederlag for oppholdet. Dette omfatter somatiske sykehjem og sykehjemsavdelinger, kombinerte alders- og sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie og omsorg, for eksempel barne- og avlastningsboliger.

Figur 2: Mottakere av hjemmetjenester, etter type tjeneste. Fylke. 1996

Figur 3: Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. 1991-1996

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 44, 1997