Ett av tre foretak er innovative

29 prosent av norske foretak med mer enn 10 sysselsatte introduserte nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser i perioden fra 1993 til 1995. Hovedtyngden av denne innovasjonen skjer fortsatt i industrien, selv om omfanget av innovasjonen utenfor industrien er til dels betydelig.

Ut ifra undersøkelsen om forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) fra1995 framgår det at rundt 3 000 bransjeenheter av de 10 371 enhetene som omfattes av undersøkelsen, er innovative. En innovativ enhet defineres som en enhet som i løpet av de tre siste årene enten har tatt i bruk nye eller vesentlig endrede produksjonsprosesser eller introdusert nye eller vesentlig endrede varer eller tjenester på markedet.

I industrien oppgir 44 prosent at de er innovative, mens tallet for de tjenesteytende næringene er 24 prosent. Hyppigheten av innovasjon er størst blant de store enhetene. De er ofte involvert i flere produkt- og produksjonslinjer og fanger dermed opp innovasjoner fra en større kontaktflate enn de små enhetene. Blant enheter med mindre enn 50 sysselsatte er 26 prosent innovative, mens andelen for enheter med 50-69 sysselsatte er 39 prosent, økende til 68 prosent blant de største enhetene med mer enn 500 sysselsatte. Totalt sett er det imidlertid flest innovative småbedrifter, da disse utgjør den største gruppen av bedrifter.

De mest innovasjonsintensive næringene er industrinæringene elektronisk og optisk industri (59 prosent), kjemisk industri (59 prosent), kull og petroleumsproduksjon (57 prosent) og den tjenesteytende næringen databehandlingsvirksomhet (58 prosent).

FoU blant store industrienheter
Innovasjon er ofte et resultat av FoU. Andelen av innovative enheter som har FoU er også større enn for næringslivet generelt. Likevel er det bare 38 prosent av de innovative enhetene som har FoU-virksomhet. FoU er en relativt kostbar og usikker prosess. Den ressursmessige belastningen for mindre enheter til å starte med FoU kan dermed ofte bli for stor. Det kan være enklere for mindre enheter å være innovative ved å bygge på ideer og produkter som allerede er utviklet. FoU-virksomhet skjer derfor oftest blant store enheter i industrien. Dette gjenspeiles også i tallene. 45 prosent av de innovative industribedriftene driver FoU-virksomhet. Konsentrasjonene er lavest blant de små enhetene (39 prosent). Ser vi imidlertid på de større enhetene er konsentrasjonene hos enhetene med mer enn 70 sysselsatte 56 prosent, stigende til hele 81 prosent for de største enhetene.

Næringene med stor innovasjonskonsentrasjon utmerker seg også ved å være de mest FoU-intensive. Selv om FoU ofte leder fram til en innovasjon, finnes det FoU-enheter som har oppgitt at de ikke har utviklet nye produkter eller prosesser i perioden. 6 prosent av enhetene som ikke er innovative har drevet med FoU i 1995.

Produktinnovasjon
I industrien totalt har 31 prosent oppgitt innovasjon på produktsiden, mens 25 prosent har vært innovative på prosessiden. For de mindre enhetene er produktinnovasjon mer vanlig enn prosessinnovasjon. Blant enheter med mindre enn 50 sysselsatte utgjør nye produkter 29 prosent og nye prosesser 21 prosent. Tallene for enheter med mer enn 50 sysselsatte er henholdsvis 40 og 38 prosent.

Et annet mål for enhetenes produktinnovasjon, er nye produkters andel av omsetningen. For næringslivet totalt stammer 83 prosent av omsetningen fra salg av uendrede produkter, 12 prosent fra salg av lite endrede produkter og 4 prosent fra salg av mye endrede produkter.

Gruppen over 500 sysselsatte skiller seg ut med desidert størst andel av omsetningen til nye eller endrede produkter. 31 prosent av omsetningen deres er knyttet til slike produkter. Hvis vi kun betrakter de innovative enhetene, stammer hele 47 prosent av omsetningen fra mer eller mindre endrede produkter.

Prosessendring
De større enhetene ble også bedt om å angi motivet bak en prosessendring. Fokus var da rettet mot de bedriftsøkonomiske størrelsene driftskostnader og produksjonskapasitet. På spørsmål om hvilke faktorer som var av betydning for prosessendringen svarte 71 prosent reduserte driftskostnader og 69 prosent økt produksjonskapasitet. 41 prosent hadde miljømessige motiv ved prosessendringen. Blant disse var det produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter og kjemisk industri som utmerket seg med miljømotivert endring blant henholdsvis 64 og 60 prosent av enhetene. I den andre enden av skalaen finner vi produksjon av medisinske instrumenter og forlagsvirksomhet/grafisk produksjon med henholdsvis 10 og 14 prosent miljømotivert prosessendring. Dette kan ha sammenheng med at det miljømessige for-
bedringspotensialet varierer fra næring til næring.

Om statistikken
Statistikken omfatter alle enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. I forbindelse med den ordinære FoU-undersøkelsen i 1995 ble det også stilt spørsmål om mer innovativ virksomhet. Disse omfatter blant annet utvikling av nye produkter og prosesser og kompetanseutvikling. Blant enheter med mindre enn 50 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg av henholdsvis 40 prosent og 10 prosent av enhetene avhengig av hvor sentrale næringene er når det gjelder FoU-virksomhet. Det er beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i undersøkelsen.

Usikkerheten i materialet er sannsynligvis noe større for tjenesteyting enn for enhetene i industrien. I tillegg til usikkerheten som ligger i at kun et utvalg av enheter har blitt spurt, foreligger også den begrepsmessige usikkerheten. Innen tjenesteyting er skillet mellom produkt og produksjonsprosess mer uklart. For næringene engros- og detaljhandel (næring 50, 51 og 52) er punktet om produktinnovasjoner tatt ut. Dette gjelder tabell 1 til 6.

Ny statistikk

Resultater fra den ordinære FoU-undersøkelse, 1995 ble publisert i Ukens statistikk nr. 15, 1997. Mer informasjon: Kjetil Kragset, tlf. 21 09 57 59, e-post: kjk@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 46, 1997