Fire av ti føler arbeidspress

Vel fire av ti opplevde i fjor stort arbeidspress. Dette er en økning sammenlignet med 1989, da bare en tredjedel opplevde det samme.

Sammenlignet med tidligere år er det stadig flere som opplever høy arbeidsintensitet. I 1996 oppgav 44 prosent av de ansatte at de hadde så stor arbeidsmengde at de ikke hadde tid til annet enn å snakke om arbeidet eller å tenke på det i arbeidstiden. I 1993 var andelen derimot på 37 prosent og i 1989 på 32 prosent. I løpet av de sju årene har det vært økning både blant menn og kvinner.

Menn tar igjen kvinnene
Opplevelsen av høy arbeidsintensitet var i fjor nesten like utbredt blant begge kjønn. Fra 1993 til 1996 har økningen imidlertid vært størst blant de mannlige ansatte, fra 33 til 43 prosent, mens økningen for de kvinnelige ansatte var mer moderat fra 42 til 44 prosent.

Tidsfrister
Fra 1989 har det blitt flere ansatte som opplever at arbeidstempoet er helt styrt av tidsfrister og fastlagte rutiner. Den totale andelen ansatte som følte seg styrt av frister og rutiner var i 1989 på 58 prosent, mens den var 67 prosent i 1993 og 74 prosent i 1996. I løpet av de sju årene har det altså vært en økning på 16 prosentpoeng. Både mannlige og kvinnelige ansatte føler at arbeidstempoet styres av frister og rutiner. I fjor ble dette oppgitt av 74 prosent av mennene, mens 73 prosent av kvinnene oppgav det samme.

Flere har kontakt utad
Samtidig med at flere opplever høy arbeidsintensitet, og at flere føler at arbeidstempoet styres av rutiner, viser undersøkelsen en økning i andelen ansatte som har kontakt med utenforstående. Med utenforstående menes for eksempel kunder, klienter og skoleelever. Fra 1989 til 1996 har andelen økt fra 52 til 64 prosent. Andelen blant kvinner var i fjor på sitt høyeste, med 71 prosent, mot menns andel på 57 prosent.

Om statistikken
Levekårsundersøkelsen 1996 er basert på intervju med 3 351 personer over 16 år, hvorav 2 122 er sysselsatte personer mellom 16 og 66 år. Undersøkelsen inngår i den første runden med datainnsamling i Statistisk sentralbyrås nye opplegg for levekårsrelaterte undersøkelser. Det nye opplegget for datainnsamling skal erstatte de tidligere levekårs-, helse-, arbeidslivs-, tidsnyttings- og boforholdsundersøkelsene. Hver høst framover vil det bli gjennomført en tverrsnittsundersøkelse hvor de ovennevnte temaområdene vil variere fra år til år. Over tid får vi dermed informasjon om alle levekårsområder.

Undersøkelsen om arbeidsmiljø er den tredje i sitt slag. Den første ble gjennomført i 1989, den andre i 1993. Undersøkelsen kartlegger ulike sider ved sysselsattes fysiske og organisatoriske arbeidsmiljø, utdanningsmuligheter i arbeidet, lønnsforhold, sykefravær og helse relatert til den enkeltes arbeidssituasjon og fagorganisering. Undersøkelsen er sammenlignbar med de to foregående undersøkelsene. Opplysninger om utdanning og inntekt vil bli påkoblet fra registre.

Nye tabeller på Internett
Et større antall tabeller fra Levekårsundersøkelsen 1996 blir i løpet av noen få uker lagt ut på Statistisk sentralbyrås Internett-sider. Temaene i tabellene er fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø, helse, utdanning, lønn og fagforeningsaktivitet.

Ny statistikk

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 1996.
Mer informasjon: Øyvind Andresen, tlf. 21 09 48 74, e-post: oya@ssb.no, eller Arne S. Andersen, tlf. 21 09 46 71, e-post: asa@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 47, 1997