Forbruksundersøkelsen, 1996:

Husholdningenes forbruk øker

---

Forbruket i private husholdninger har økt de siste årene. For gjennomsnittshusholdningen har forbruksøkningen fra 1995 til 1996 skjedd på alle utgiftsposter unntatt for utgifter til matvarer. Men utgiftene har ennå ikke nådd toppåret 1987. Forbruket per person er derimot større enn i 1987.

---

Det har vært en hovedtendens lenge at vi har brukt en mindre andel av pengene til matvarer, mens bolig- og transportutgiftene har blitt stadig mer dominerende for husholdningene. Matvareandelen synker fortsatt og er nå nede på 13,3 prosent. Dette skyldes ikke at den enkelte spiser mindre, men at økt forbruk tas ut på andre områder enn på mat. Det spises også mer utenfor hjemmet på restaurant og lignende. I tillegg blir størrelsen på husholdningen stadig mindre.

Mest til reiser og transport
Undersøkelsen viser at mens bolig, lys og brensel var den største utgiften i perioden fra 1988 til 1995, med opptil 26,4 prosent av utgiftene i 1989/1990, har reiser og transport blitt den mest dominerende utgiftsposten fra 1995. Dette skyldes at renteutgiftene på husholdningenes boliglån har gått ned med synkende utlånsrente. Samtidig har mange økt sine utgifter til reiser og transport ved å kjøpe ny bil. Gjennomsnittshusholdningen bruker nå 22,2 prosent av sine utgifter på reiser og transport og 22,1 prosent til bolig, lys og brensel. Utgiftene til klær og sko har fått en noe mindre relativ betydning blant utgiftene det siste tiåret. Mens husholdningene brukte 7,7 prosent på klær og skotøy i 1986 ser det nå ut til at andelen foreløpig har stabilisert seg på rundt 6,5 prosent. Gjennomsnittshusholdningen brukte 14 087 kroner på klær og skotøy i 1996.

Privathusholdningene bruker stadig større beløp på møbler og husholdningsartikler. I 1996 brukte de i gjennomsnitt 18 886 kroner hver.

Mer til helsepleie
Helsepleie utgjør en litt større andel av husholdningenes utgifter enn det gjorde for ti år siden. I 1986 utgjorde utgiftene til helse 1,8 prosent. I 1996 var de 2,9 prosent som utgjør 6 415 kroner.

Utgiftene til fritidssysler og utdanning øker jevnt for gjennomsnittshusholdningen. Andelen til fritidssysler og utdanning økte med 2,2 prosentpoeng de siste ti årene, til 12,0 prosent i 1996. Dette utgjør 26 315 kroner i gjennomsnitt.

Andre varer og tjenester består av utgifter til personlig hygiene, besøk på restaurant, hotellopphold, selskapsreiser med mer. Dette er utgiftsområder som har økt de senere årene, og utgjør i 1996 gjennomsnittlig 20 483 kroner for husholdningen.

Om statistikken
I forbruksundersøkelsen blir utgiften til bilkjøp belastet husholdningen med hele beløpet det året bilen kjøpes selv om bilen blir nedbetalt over flere år.

Avdrag på boliglån er ikke regnet som forbruk og er derfor ikke med i posten utgifter til bolig lys og brensel. Ved sammenligning mellom forskjellige år må en være oppmerksom på at størrelsen på husholdningen har endret seg. Gjennomsnittshusholdningen har blitt mindre, slik at det er stadig færre personer å dele forbruket på, fra å være gjennomsnittlig 2,46 personer i 1986 til å bli 2,25 personer i 1996.

På grunn av omfattende IT-omlegging av undersøkelsen er det per dags dato ikke mulig å gi tabeller over flere år sammenslått, slik at en ennå ikke kan gi tall for forbruket på forskjellige bakgrunnsvariable for husholdningene. Detaljerte tabeller over forskjellige bakgrunnsvariable med tall for perioden 1994-1996 vil komme i begynnelsen av 1998.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 48, 1997