Mindre avfall fra industrien

I 1996 oppstod det 2,9 millioner tonn avfall innenfor norsk industri. Da er alle typene avfall inkludert, det vil si forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall. Samlet sett representerer dette en nedgang på 410 000 tonn fra 1993. Derimot økte mengden spesialavfall alene fra 320 000 til 400 000 tonn i samme periode.

Generert mengde forbruks- og produksjonsavfall i industrien utgjorde i fjor 2,5 millioner tonn, mot 3,0 millioner i 1993. Materialsammensetningen av dette avfallet var tilnærmet den samme for begge disse årene. Treavfall stod fortsatt for den største andelen med 32 prosent, mot 30 prosent tre år tidligere. Mat-, slakte- og fiskeavfall og papir og papp stod for den samme andelen begge årene, med henholdsvis 15 og 7 prosent. Andelen jern- og metallavfall økte derimot fra 6 til 10 prosent.

Bedre beregningsgrunnlag
Den sterke økningen i mengde spesialavfall fra 1993 til 1996 kan til dels forklares med at beregningsgrunnlaget har blitt bedre, og dels ved at oppmerksomheten av hva som skal regnes som spesialavfall er større.

I 1996 var nær halvparten av spesialavfallet syrer med varierende konsentrasjon. Nesten alt syreavfallet skriver seg fra produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter. 24 prosent av spesialavfallet var tungmetallholdig avfall. 94 prosent av dette kom fra industribedrifter som produserer metaller og metallvarer.

Økt gjenvinning
En atskillig større andel av produksjons- og forbruksavfallet går til materialgjenvinning og/eller ombruk enn tidligere. 44 prosent ble levert videre til materialgjenvinning og/eller ombruk i 1996, mot 27 prosent i 1993. I 1996 ble 19 prosent av avfallet brent med energiutnytting og 23 prosent av avfallet lagt på fylling. Tilsvarende tall for 1993 var henholdsvis 30 og 28 prosent.

Jern og metaller er den materialgruppen hvor størst andel av avfallet ble gjenvunnet i 1996, med 93 prosent. Mat-, slakte- og fiskeavfallet ligger også høyt, med 89 prosent. For begge materialgruppene er det bare mindre endringer fra 1993.

Det har tydelig skjedd forandringer innenfor behandlingen av tre og plastavfall, hvor materialgjenvinningen har steget med henholdsvis 26 og 24 prosentpoeng. For oppgitt mengde glass- og papiravfall var gjenvinningsprosenten i 1996 på henholdsvis 75 og 69 prosent.

Mer avfall levert til eksterne avfallsanlegg
Selv om industrien genererte mindre produksjons- og forbruksavfall i 1996 enn i 1993, var det en liten økning i avfall levert til eksterne avfallsanlegg. Dette økte fra 1,6 til 1,7 millioner tonn. Den avfallsmengden som egenbehandles ble redusert fra 1,4 til 0,8 million tonn, som tilsvarer en reduksjon på 43 prosent.

Mengde spesialavfall levert til godkjent mottak økte fra 240 000 til 270 000 tonn, men andelen spesialavfall levert til godkjent mottak sank fra 74 til 69 prosent. Samtidig økte også mengden spesialavfall som blir egenbehandlet hos bedriftene. Egenbehandling omfatter intern behandling med og uten konsesjon samt midlertidig lagring av avfallet.

For sju av 22 spesialavfallsgrupper ble mer enn 95 prosent levert til mottakere godkjent til å kunne ta imot denne typen avfall. Dette gjelder spillolje, oljeemulsjoner, organiske løsemidler med halogen, blybatterier, syrer, fotokjemikalier og asbest.

Mest avfall fra treforedlingen
Industrigrener som treforedlingen, metallindustrien og næringsmiddelindustrien stod bak de største avfallsmengdene i 1996, henholdsvis 37, 20 og 18 prosent av den totale avfallsmengden.

Spesialavfallet kom hovedsakelig fra to næringer; 56 prosent kom fra produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, og 37 prosent kom fra metallindustrien.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har gjennomført en undersøkelse over avfall og avfallshåndtering i industrien. Opplysningene er hentet inn fra et representativt utvalg av bedrifter (omtrent 1 450 bedrifter) i 75 kommuner, hovedsakelig gjennom intervju forestått av kommunalt ansatte i de respektive kommuner. Statistikken er kommet frem basert på beregninger av dette materialet. Dette er andre gang Statistisk sentralbyrå presenterer tall over avfallsmengder generert i industrien. En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 1993.

Det gjøres oppmerksom på at beregningsopplegget i 1993 var noe annerledes enn i 1996. Dette kan i enkelte tilfeller ha påvirket sammenlignbarheten.

Industriavfall

Alt avfall som oppstår innen industrivirksomhet. Dette omfatter forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall (jamfør forurensningsloven). Materialer som gjenvinnes internt i samme bedrift er ikke inkludert i tallene.

Figur 10: Industriavfall. Generert mengde produksjons- og forbruksavfall, etter behandlingsmåte for utvalgte materialer. Prosent. 1996

Figur 11: Industriavfall. Generert mengde avfall. 1993 og 1996. Millioner tonn

Figur 12: Industriavfall. Generert mengde produksjons- og forbruksavfall, etter behandlingsmåte. Prosent. 1996

Ny statistikk

Industriavfall, 1996.
En mer detaljert rapport vil bli publisert i løpet av neste år. Mer informasjon: Linda Aaram, tlf. 62 88 55 38, e-post: laa@ssb.no eller Eva Vinju, tlf. 62 88 54 76, e-post: evv@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 49, 1997