Nedgangen i forretningsdriften skyldes i hovedsak at NSB og Posten ble omgjort fra statlige forvaltningsbedrifter til særlovselskaper med begrenset ansvar fra 1. desember 1996. De er derfor trukket ut for hele 1996. Offentlige innkjøp utgjorde 18,4 prosent av BNP i 1996 mot 20,2 prosent i 1995. Dette er imidlertid lavt i forhold til toppåret 1993 hvor innkjøpene utgjorde 24 prosent av BNP.
Offentlig forvaltning samt offentlig forretningsdrift kjøpte varer og tjenester for 187 milliarder kroner i 1996. Målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde offentlige innkjøp 18,4 prosent. Offentlig forvaltning økte sine innkjøp med 6 milliarder kroner fra 1995 til 1996, mens forretningsdriften hadde en nedgang på 7 milliarder.
Statistikken for offentlige innkjøp omfatter hele den offentlige forvaltningen, det vil si både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen medregnet fylkeskommunene. Videre omfattes statlig, kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift. Offentlig eide aksjeselskaper, som konkurrerer i et kommersielt eller industrielt marked, er imidlertid ikke med i tallene.
Offentlig forvaltning stod for om lag 62 prosent av de offentlige innkjøp i 1996, som tilsvarer 116 milliarder kroner. Innkjøpene fra statsforvaltningen økte ikke nevneverdig i perioden 1992 til 1995. Men fra 1995 til 1996 økte innkjøpene fra statsforvaltningen fra 56 til 60 milliarder kroner, hvorav Forsvaret utgjorde knappe 15 milliarder. Siden 1993 har innkjøpene i kommuneforvaltningen hatt en nominell økning på til sammen 9 milliarder kroner, slik at de nådde drøye 56 milliarder i 1996.
Om statistikken
Statistikken over offentlige innkjøp bygger blant annet på det sentrale
statsregnskapet, kommuneregnskapene og regnskapsopplysninger fra statlig og
kommunal forretningsdrift. Offentlige innkjøp omfatter både kjøp av varer og
tjenester, reparasjoner, vedlikehold og produktkjøp til husholdningene. Det
siste består hovedsakelig av offentlig finansiering av privatpersoners
anskaffelse av varer og tjenester som formidles fra det private markedet. Det
offentlige betaler for dette enten direkte eller ved refusjonsordninger, og den
største delen gjelder folketrygdens refusjon av kjøp av legemidler.