Utdanningsstatistikk. Elever og studenter, 1. oktober 1996:

Halvparten av studentene har foreldre med høyere utdanning

---

Halvparten av landets totalt 182 000 studenter i fjor høst hadde minst én forelder med utdanning på universitets- og høgskolenivå. For studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var andelen hele 59 prosent. Derimot var den bare 36 prosent for studentene ved de statlige høgskolene.

---

Ved de statlige høgskolene hadde derimot 11 prosent foreldre med kun grunnskoleutdanning, mens bare 8 prosent av studentene hadde minst én forelder med en lang høyere utdanning. For studenter ved andre høgskoler var det 11 prosent som hadde for-eldre med en lang høyere utdanning. Her var det 7 prosent som hadde for-eldre med bare grunnskoleutdanning.

Store forskjeller for elever i videregående
Foreldres utdanningsnivå varierer også for elevene i videregående utdanning. 48 prosent av elevene på allmennfaglige studieretninger i fjor høst hadde minst én forelder med utdanning på universitets- og høgskolenivå. Den tilsvarende andelen for elevene på yrkesfaglige studieretninger var imidlertid bare 22 prosent. For lærlingene var andelen 18 prosent. Kun 3 prosent av elevene på yrkesfaglige studieretninger hadde en eller to foreldre med lang høyere utdanning, mens tilsvarende tall for allmennfaglige studieretninger var 14 prosent.

Om lag 44 prosent av elevene som fullførte allmennfaglig studieretning våren 1996, og som hadde minst én forelder med lang høyere utdanning, var selv å finne som student ved et universitet eller en høgskole høsten samme år. For elever som hadde foreldre med en kort høyere utdanning var den tilsvarende andelen 37 prosent. Andelene for elever hvor foreldrenes høyeste fullførte utdanning var videregående skolenivå eller grunnskolenivå var enda lavere. Av disse elevene var det bare en av tre som gikk direkte over i et universitets- eller høgskolestudium.

Fortsatt flere studenter
Det blir stadig flere universitets- og høgskolestudenter her i landet. Høsten 1996 var det registrert 181 700 studenter ved universitetene og høgskolene, en økning på 3 prosent fra året før. Andelen i aldersgruppen 19-24 år som er i høyere utdanning økte fra 25 til 27 prosent fra 1995 til 1996. I Trøndelagsfylkene er hele 30 prosent i denne aldersgruppen studenter. Finnmark og Oppland har lavest andel i høyere utdanning. I disse fylkene var henholdsvis 19 og 23 prosent av befolkningen i aldersgruppen 19-24 år registrert som studenter.

Kvinnene utgjorde 57 prosent av den samlede studentmassen høsten 1996. Nesten 53 prosent av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var kvinner og seks av ti studenter ved høgskolene.

Flere lærlinger
I videregående utdanning var det registrert totalt 234 900 elever høsten 1996. Det var 15 prosent færre elever på arbeidsmarkedskurs og 12 prosent færre i yrkesfaglige studieretninger under lov om videregående opplæring. Lærlingtallet økte derimot med 40 prosent.

Andelen av de registrerte årskullene 16-18 år som er lærlinger eller i utdanning under lov om videregående opplæring økte fra 89 til 91 prosent fra 1995 til 1996. Trøndelagsfylkene har de høyeste andelene i denne aldersgruppen med 93 prosent. Oslo og Finnmark har lavest andeler med 84 og 80 prosent. Økningen var spesielt stor for 18-åringene. I aldersgruppen 19-24 år var 12 prosent registrert som lærling eller i utdanning under lov om videregående opplæring. Dette var samme nivå som året før.

Om statistikken
Kort høyere utdanning omfatter høyere utdanninger av en varighet på 4 år eller mindre.

Lang høyere utdanning omfatter høyere utdanninger av en varighet på minst 4 ½ år.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 49, 1997