[Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 50, 1997

Utdanningsindikatorer, OECD, skoleåret 1994/95:

Norge på utdanningstoppen


Norge har et utdanningsnivå som er mye høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det er også en større del av befolkningen her i landet som er i utdanning enn i de fleste andre OECD-land.
I 1995 hadde 22 prosent av befolkningen i OECD-landene i aldersgruppen 25-64 år utdanning på universitets- og høgskolenivå. I Norge er tilsvarende tall 29 prosent, og i Canada er hele 47 prosent registrert med en utdanning på dette nivået. I Sverige er andelen med universitets- og høgskoleutdanning omtrent like høy som i Norge, mens den er noe lavere i Finland og Danmark. Dette framgår av den ferske OECD-rapporten «Education at a Glance».

Om lag 40 prosent av befolkningen i OECD-landene i aldersgruppen 25-64 år har ikke mer enn grunnskoleutdanning, mens tallet for Norge er 19 prosent. I Danmark og Finland er det henholdsvis 38 og 35 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen som kun har grunnskoleutdanning.

Utdanningsnivå og alder
Det er store variasjoner i utdanningsnivå i forskjellige aldersgrupper. I aldersgruppen 25-34 år er det totalt 71 prosent av befolkningen i OECD-landene som minst har fullført en utdanning på videregående skolenivå, og i aldersgruppen 55-64 år 41 prosent. Tallene for Norge er 88 prosent i den yngste aldersgruppen og 65 prosent i den eldste. Dette er langt over gjennomsnittsnivået for OECD-landene.

I alle aldersgrupper er det en høyere andel av befolkningen i Norge som har utdanning på universitets- og høgskolenivå enn i OECD-landene totalt. Sverige har om lag samme andel med høyere utdanning som Norge i alle aldersgrupper, mens tallene for de andre nordiske land er gjennomgående noe lavere. Canada har høyest utdanningsnivå uansett aldersgruppe. Forskjellene mellom aldersgruppene er relativt små i Tyskland, Tsjekkia og Sveits.

Forskjell mellom menn og kvinner
Det er større forskjell mellom utdanningsnivået til menn og kvinner i aldersgruppen 55-64 år enn i aldersgruppen 25-34 år. I hele OECD-området utgjør kvinnene 48 prosent av dem som har en lang høyere utdanning i aldersgruppen 25-34 år og 56 prosent av dem som har en kort høyere utdanning. Tilsvarende tall for aldersgruppen 55-64 år er 32 og 49 prosent.

I Norge utgjør kvinnene et flertall blant dem som har en lang høyere utdanning i den yngste aldersgruppen, noe som også er tilfelle i mange andre OECD-land. Derimot er mennene i flertall i alle land blant dem i den eldste aldersgruppen som har en lang høyere utdanning. I Norge utgjør kvinnene bare 43 prosent av dem i aldersgruppen 25-34 år som har utdanning på grunnskolenivå, mens gjennomsnittstallet for OECD er 51 prosent.

Mange i høyere utdanning i Norge
35 prosent av befolkningen i OECD-landene i aldersgruppen 15-29 år var i utdanning skoleåret 1994/95. For Norge var den tilsvarende andelen 42 prosent. I Finland var prosentandelen enda høyere, i Sverige litt lavere, mens nivået i Danmark var det samme som i Norge. Norden har sammen med Nederland, Frankrike og Australia høyest andel av befolkningen i utdanning i denne aldersgruppen.

I aldersgruppen 17-34 år var gjennomsnittlig 10,8 prosent av befolkningen i OECD-landene registrert i høyere utdanning i skoleåret 1994/95. I Norge var tilsvarende andel 2,8 prosent. Andelen i Finland var noe høyere, i Danmark og Sverige lavere. I Sverige var 9,2 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen å finne i høyere utdanning. I USA og Canada var tallet hele 16 prosent.

Studentene i Norge er noe eldre enn i mange andre land. Det er en lavere andel studenter blant befolkningen i aldersgruppen 18-21 år her i landet enn i OECD-landene totalt. I flere land oppnås studiekompetanse i yngre alder enn i Norge. Det er mange unge studenter i USA, Canada, Belgia, Frankrike og Sør-Korea.

I aldersgruppen 22-25 år er Finland, Norge og Danmark de OECD-landene som har høyest andel av befolkningen registrert i høyere utdanning.

Lengst utdanningslengde i Belgia
Den gjennomsnittlige forventede utdanningslengden for et fem år gammelt barn var 15,2 år i OECD-landene skoleåret 1994/95 og i Norge 16,2 år. Ti år tidligere var tilsvarende tall 14,6 og 14 år. Den sterke økningen for Norges del skyldes hovedsakelig veksten i høyere utdanning fra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet. Det må understrekes at OECD ble utvidet med mange land i denne tiårsperioden, noe som også påvirker gjennomsnittstallene. I de andre nordiske land er forventet utdanningslengde om lag den samme som i Norge. I Belgia er den imidlertid hele 17,6 år, mens den i Tyrkia og Mexico bare er 9,3 og 11,7 år. Forskjellen i forventet utdanningslengde mellom menn og kvinner er forholdsvis liten i de fleste land.

Om statistikken
OECD utgir hvert år «Education at a Glance» - en publikasjon med utdanningsindikatorer. Statistikken i denne artikkelen er et utvalg av de indikatorer som ble utgitt 10. desember 1997. De norske tallene for utdanningsnivået i befolkningen bygger på data fra Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU). Tallene over igangværende utdanning bygger på SSBs individbaserte utdanningsstatistikk.

Tabeller

* Tabell 1-1: Andel av befolkningen som har utdanning på videregående skolenivå eller på universitets- og høgskolenivå, etter alder. 1995, 2005 (framskriving) og 2015 (framskriving)

* Tabell 1-2: Elever/studenter i prosent av registrert årskull og forventet antall år i utdanning for et fem år gammelt barn, etter kjønn. Skoleåret 1994/95


* Tabell 1-3: Studenter i aldersgruppen 17-34 år i prosent av registrert årskull, etter nivå og kjønn. Skoleåret 1994/95


* Tabell 1-4: Studenter 18-21 år, 22-25 år og 26-29 år i prosent av registrert årskull, etter utdanningsnivå. Skoleåret 1994/95


Ny statistikk

Utdanningsindikatorer, OECD, skoleåret 1994/95.
Statistikken utgis årlig i desember i publikasjonen «Education at a Glance». Den utgis i regi av OECD. Mer informasjon: Tor Jørgensen, tlf. 62 88 52 69, e-post: tjg@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 50, 1997