I 1995 hadde 22 prosent av befolkningen i OECD-landene i aldersgruppen 25-64 år utdanning på universitets- og høgskolenivå. I Norge er tilsvarende tall 29 prosent, og i Canada er hele 47 prosent registrert med en utdanning på dette nivået. I Sverige er andelen med universitets- og høgskoleutdanning omtrent like høy som i Norge, mens den er noe lavere i Finland og Danmark. Dette framgår av den ferske OECD-rapporten «Education at a Glance».
Norge har et utdanningsnivå som er mye høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det er også en større del av befolkningen her i landet som er i utdanning enn i de fleste andre OECD-land.
Om lag 40 prosent av befolkningen i OECD-landene i aldersgruppen 25-64 år har ikke mer enn grunnskoleutdanning, mens tallet for Norge er 19 prosent. I Danmark og Finland er det henholdsvis 38 og 35 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen som kun har grunnskoleutdanning.
Utdanningsnivå og alder
Det er store variasjoner i utdanningsnivå i forskjellige aldersgrupper. I
aldersgruppen 25-34 år er det totalt 71 prosent av befolkningen i OECD-landene
som minst har fullført en utdanning på videregående skolenivå, og i
aldersgruppen 55-64 år 41 prosent. Tallene for Norge er 88 prosent i den yngste
aldersgruppen og 65 prosent i den eldste. Dette er langt over
gjennomsnittsnivået for OECD-landene.
I alle aldersgrupper er det en høyere andel av befolkningen i Norge som har utdanning på universitets- og høgskolenivå enn i OECD-landene totalt. Sverige har om lag samme andel med høyere utdanning som Norge i alle aldersgrupper, mens tallene for de andre nordiske land er gjennomgående noe lavere. Canada har høyest utdanningsnivå uansett aldersgruppe. Forskjellene mellom aldersgruppene er relativt små i Tyskland, Tsjekkia og Sveits.
Forskjell mellom menn og kvinner
Det er større forskjell mellom utdanningsnivået til menn og kvinner i
aldersgruppen 55-64 år enn i aldersgruppen 25-34 år. I hele OECD-området utgjør
kvinnene 48 prosent av dem som har en lang høyere utdanning i aldersgruppen
25-34 år og 56 prosent av dem som har en kort høyere utdanning. Tilsvarende
tall for aldersgruppen 55-64 år er 32 og 49 prosent.
I Norge utgjør kvinnene et flertall blant dem som har en lang høyere utdanning i den yngste aldersgruppen, noe som også er tilfelle i mange andre OECD-land. Derimot er mennene i flertall i alle land blant dem i den eldste aldersgruppen som har en lang høyere utdanning. I Norge utgjør kvinnene bare 43 prosent av dem i aldersgruppen 25-34 år som har utdanning på grunnskolenivå, mens gjennomsnittstallet for OECD er 51 prosent.
Mange i høyere utdanning i Norge
35 prosent av befolkningen i OECD-landene i aldersgruppen 15-29 år var i
utdanning skoleåret 1994/95. For Norge var den tilsvarende andelen 42 prosent.
I Finland var prosentandelen enda høyere, i Sverige litt lavere, mens nivået i
Danmark var det samme som i Norge. Norden har sammen med Nederland, Frankrike
og Australia høyest andel av befolkningen i utdanning i denne aldersgruppen.
I aldersgruppen 17-34 år var gjennomsnittlig 10,8 prosent av befolkningen i OECD-landene registrert i høyere utdanning i skoleåret 1994/95. I Norge var tilsvarende andel 2,8 prosent. Andelen i Finland var noe høyere, i Danmark og Sverige lavere. I Sverige var 9,2 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen å finne i høyere utdanning. I USA og Canada var tallet hele 16 prosent.
Studentene i Norge er noe eldre enn i mange andre land. Det er en lavere andel studenter blant befolkningen i aldersgruppen 18-21 år her i landet enn i OECD-landene totalt. I flere land oppnås studiekompetanse i yngre alder enn i Norge. Det er mange unge studenter i USA, Canada, Belgia, Frankrike og Sør-Korea.
I aldersgruppen 22-25 år er Finland, Norge og Danmark de OECD-landene som har høyest andel av befolkningen registrert i høyere utdanning.
Lengst utdanningslengde i Belgia
Den gjennomsnittlige forventede utdanningslengden for et fem år gammelt barn
var 15,2 år i OECD-landene skoleåret 1994/95 og i Norge 16,2 år. Ti år
tidligere var tilsvarende tall 14,6 og 14 år. Den sterke økningen for Norges
del skyldes hovedsakelig veksten i høyere utdanning fra midten av 1980-tallet
til midten av 1990-tallet. Det må understrekes at OECD ble utvidet med mange
land i denne tiårsperioden, noe som også påvirker gjennomsnittstallene. I de
andre nordiske land er forventet utdanningslengde om lag den samme som i Norge.
I Belgia er den imidlertid hele 17,6 år, mens den i Tyrkia og Mexico bare er
9,3 og 11,7 år. Forskjellen i forventet utdanningslengde mellom menn og kvinner
er forholdsvis liten i de fleste land.
Om statistikken
OECD utgir hvert år «Education at a Glance» - en publikasjon med
utdanningsindikatorer. Statistikken i denne artikkelen er et utvalg av de
indikatorer som ble utgitt 10. desember 1997. De norske tallene for
utdanningsnivået i befolkningen bygger på data fra Statistisk sentralbyrås
(SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU). Tallene over igangværende utdanning
bygger på SSBs individbaserte utdanningsstatistikk.