Dette framgår av Statistisk sentralbyrås beregninger over ulike næringers økonomiske resultater og miljøkonsekvenser.
Transportsektoren hadde den største reduksjonen i utslipp av klimagasser i forhold til verdiskapingen i perioden fra 1991 til 1994. Nivået er imidlertid forsatt høyere enn i industri og bergverk.
Industri og transport bidrar til global oppvarming
Av sju næringers prosentvise bidrag til bruttonasjonalproduktet (BNP) og deres
bidrag til utvalgte miljøproblemer, framgår det at industri og bergverk har de
største bidragene til global oppvarming. Transportnæringen gir også betydelige
bidrag til forsuring og global oppvarming. Men primærnæringene bidrar
imidlertid forholdsvis mer til global oppvarming og sur nedbør enn til BNP.
Når det gjelder landets utslipp av flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC), står olje- og gassutvinning ansvarlig for nesten 50 prosent. Denne næringen har også det høyeste NMVOC-utslippet per krone bruttoprodukt.
Industri og bergverk har høyt ressursforbruk
Ser en på sammenhengen mellom to innsatsfaktorer (utførte timeverk og
energiforbruk), ett økonomisk resultat (bruttoprodukt) og miljøkonsekvenser
(forskjellige typer utslipp til luft) i 1993, viser det seg at industri og
bergverk står for over 40 prosent av Norges energiforbruk. Disse næringene står
også for over 30 prosent av Norges bidrag til den globale oppvarmingen i form
av klimagasser. Verdiskapingen utgjør 12 prosent av bruttonasjonalproduktet
(BNP).
Primærnæringene lite miljøeffektive
Primærnæringene hadde det høyeste utslippet av klimagasser i forhold til
verdiskapingen i perioden fra 1991 til 1994. Utslipp per krone bruttoprodukt
har imidlertid gått noe ned for alle næringer i gjennomsnitt i perioden fra
1991 til 1994. Gjennomsnittet er lavt på grunn av næringene «annen
tjenesteyting» og «offentlig forvaltning», som til sammen har nesten 55 prosent
av BNP og relativt lave utslipp.
For industri og bergverk var nedgangen i utslippene betydelig fra 1991 til 1992, men senere har utslippene i forhold til bruttoproduktet steget noe igjen. Nedgangen har vært særlig stor for transportnæringen, som imidlertid startet på et høyt nivå. Transportnæringen hadde derfor også i 1994 forholdsvis store utslipp i forhold til bruttoproduktet. Klimagassutslippene per krone bruttoprodukt fra primærnæringene økte i 1992, gikk ned i 1993 og steg igjen i 1994.
Beregningene er foreløpig bare utført for tidsrommet 1991-1994. Dette er for kort periode til å fastslå om miljøeffektiviteten, det vil her si forholdet mellom utslipp og bruttoprodukt, øker over tid. Det eneste sikre bildet gis for transportsektoren. De øvrige næringene må en se på over lengre periode for å kunne si noe sikkert om miljøeffektiviteten.
Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har startet et prosjekt som integrerer miljødata i
nasjonalregnskapet. Den første delen av prosjektet innebærer at utslipp til
luft og forbruk av energi koples sammen med nasjonalregnskapsdata. Sammenhengen
mellom innsatsfaktorer, økonomiske resultater og miljøkonsekvenser blir dermed
synliggjort. Dette er en ny avledning av nasjonalregnskapet for Norge.
Regnskapene er nylig implementert ut fra allerede eksisterende data. Prosjektet
er del-finansiert av Eurostat og Miljøverndepartementet.
Miljøkonsekvenser
Miljøkonsekvenser er resultater av næringenes økonomiske aktivitet, som for
eksempel utslipp til luft, støy, avfall, utslipp til vann, båndlegging av
arealer og så videre. Høyere økonomisk aktivitet uten høyere utslipp betyr at
næringenes miljøeffektivitet øker. Bare utslipp til luft har vært inkludert i
den første fasen av prosjektet.
Forsuring
Utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX) og ammoniakk (NH3) er
veid sammen til et felles mål (syreekvivalenter) ut fra den kjemiske
sammensetningen av molekylene i gassene. Målet angir mengden av stoffene som
skal til for å danne en syre med et visst antall H+ ioner.
Global oppvarming (GWP)
Utslipp av klimagasser er veid sammen med vekter som skal avspeile den
potensielle miljøskaden sammenlignet med utslipp av tilsvarende mengde
karbondioksid (CO2 ). Aggregatet kalles GWP (Global Warming Potential). I Norge
inngår ikke bare de naturlige klimagassene CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O),
men også hydrogenfluorkarboner (HFK-gasser), perfluorerte karboner (CF4, C2F6)
og svovelheksafluorid (SF6).
* Tabell 11-2: Utslipp til luft per PJ energiforbruk, etter næring. 1993
* Tabell 11-3: Utslipp til luft per utførte timeverk, etter næring. 1993
Ukens statistikk nr. 51-52, 1997