Totalkapitalens avkastning falt fra 9,9 prosent i 1995 til 9,5 prosent i 1996. Dette er på tilsvarende nivå som gjennomsnittlig lønnsomhet for de ikke-finansielle aksjeselskapene i 1994. Egenkapitalrentabiliteten ble redusert med 1,0 prosentpoeng til 12,1 prosent i 1996, noe som fortsatt er over nivået i 1994. Aksjeselskapene har gjennomsnittlig blitt betydelig mer solide i løpet av 1996, og egenkapitalandelen økte fra 32,5 prosent i 1995 til 35,2 prosent i 1996.
Foreløpige tall for 1996 viser at norske ikke-finansielle aksjeselskaper hadde en reduksjon i avkastningen i forhold til 1995, samtidig økte soliditeten. Oljenæringen hadde høyest avkastning på totalkapitalen. Deretter fulgte aksjeselskaper innen helse- og sosialtjenester. Både lønnsomhet og soliditet økte med foretakenes størrelse.
Oljenæringen trekker opp gjennomsnittet
Oljenæringen har en betydelig innvirkning på gjennomsnittstall for lønnsomheten
i norske ikke-finansielle aksjeselskaper. Gjennomsnittlig avkastning på
totalkapitalen i aksjeselskapene i Fastlands-Norge var 8,0 prosent i 1996, mot
9,5 prosent for alle. Egenkapitalrentabiliteten var 1 prosentpoeng lavere i
Fastlands-Norge enn for alle næringer totalt. Fastlands-Norge inkluderer
aksjeselskaper i alle næringer unntatt olje- og gassutvinning, rørtransport og
utenriks sjøfart.
Næringen olje- og gassutvinning kan vise til en avkastning på totalkapitalen på hele 17,3 prosent i 1996. Forskjellene i gjennomsnittlig lønnsomhet mellom offentlig og privat eide aksjeselskaper er også påvirket av oljenæringen. Blant aksjeselskapene i Fastlands-Norge kunne de privat eide vise til en høyere avkastning på totalkapitalen enn de offentlig eide. For privat eide var totalkapitalens avkastning 8,7 prosent og for offentlig eide 5,1 prosent. Tas olje- og gassutvinning med videre med, er imidlertid totalrentabiliteten noe høyere i de offentlig eide, det vil si 9,7 mot 9,4 prosent. Oljenæringen stod for drøye 40 prosent av omsetningen i de offentlig eide aksjeselskapene i 1996 og trakk dermed lønnsomhetstallene kraftig opp for disse.
Forskjell mellom næringene
Lønnsomheten varierte betraktelig mellom de ulike næringene. Utenom
oljenæringen hadde følgende næringer høyere totalrentabilitet enn
gjennomsnittet: helse- og sosialtjenester, bil- og husholdsreparasjoner,
undervisning og skogbruk. I varehandel omfatter de foreløpige tallene for 1996
drøyt 29000 aksjeselskaper, og gjennomsnittlig lønnsomhet for disse var
en total- og egenkapitalrentabilitet på henholdsvis 9,4 og 16,0 prosent.
Store selskaper mest lønnsomme
De største aksjeselskapene, målt etter driftsinntekter, kunne vise til en langt
høyere avkastning enn de mindre aksjeselskapene i 1996. Større aksjeselskaper
med driftsinntekter over 50 millioner kroner hadde en avkastning på
totalkapitalen på 10,7 prosent, mens tilsvarende tall for mindre aksjeselskaper
med driftsinntekter fra 1 til 10 millioner kroner var 8,3 prosent. Mellomstore
aksjeselskaper er definert som aksjeselskaper med driftsinntekter fra 10 til 50
millioner kroner, og disse hadde en gjennomsnittlig totalrentabilitet på 9,0
prosent. Egenkapitalrentabiliteten viste samme tendens. Soliditeten økte også
med aksjeselskapenes størrelse.
Høy avkastning i Rogaland
Aksjeselskaper i Rogaland hadde høyest gjennomsnittlig avkastning på
totalkapitalen i 1996 med 15,1 prosent. Deretter fulgte Aust-Agder og
Nord-Trøndelag med henholdsvis 12,6 og 11,5 prosent i gjennomsnittlig
totalrentabilitet. Aksjeselskapene i Aust-Agder kunne vise til den høyeste
gjennomsnittlige egenkapitalrentabiliteten blant fylkene med 25,0 prosent. I
Finnmark var lønnsomheten lavest. Der hadde aksjeselskapene i gjennomsnitt en
totalrentabilitet på 5,4 prosent og en egenkapitalrentabilitet på 1,7 prosent.
Foretakets lokalisering er definert som hovedkontorets beliggenhetsadresse.
Om statistikken
Grunndataene for statistikken er basert på årsregnskap innsendt til
regnskapsregisteret i Brønnøysund og er innhentet fra DM-Huset AS.
Regnskapsstatistikken er utarbeidet for 106449 ikke-finansielle aksjeselskaper. Statistikken omfatter dermed ikke aksjeselskaper som driver finansielle aktiviteter og tilbyr finansielle tjenester (forretningsbanker, sparebanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, verdipapirfond, forsikringsselskaper og andre finansielle foretak). Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler i enten resultat- eller balanseposter er ikke med i statistikken. Avviklingsregnskap er videre utelatt. Dette er regnskap som ikke er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift og som dermed kan være lite sammenlignbare.
Føringsmåten av finanspostene påvirker totalrentabiliteten. Finansinntekter og -kostnader er ført netto for om lag en firedel av aksjeselskapene. Disse har dermed fått en for lav beregnet totalrentabilitet, og dette gjelder spesielt foretak med høy gjeldsgrad. Egenkapitalrentabiliteten er beregnet etter skatt.
Figur 6: Lønnsomhetstall. 1994-1996. Prosent
Figur 7: Lønnsomhetstall, etter størrelsesgrupper. 1996. Prosent
Figur: Totalrentabilitet, etter næring. 1996 Prosent
* Tabell 1: Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper. 1995 og 1996
* Tabell 2: Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i aggregerte næringshovedområder. 1996
* Tabell 3: Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i ulike næringshovedområder. 1996
* Tabell 4: Utvalgte regnskapstall for offentlig og privat eide aksjeselskaper. 1996
* Tabell 5: Utvalgte regnskapstall for aksjeselskaper i ulike størrelsesgrupper. 1996
* Tabell 6: Nøkkeltall for aksjeselskaper i ulike næringer. 1996
* Tabell 7: Nøkkeltall for offentlige og privat eide aksjeselskaper i ulike næringshovedområder. 1996
* Tabell 8: Nøkkeltall for aksjeselskaper i ulike næringshovedområder og størrelsesgrupper. 1996
* Tabell 9: Nøkkeltall for aksjeselskaper, etter fylke og utvalgte næringshovedområder. 1996
* Tabell 01: Lønnsomhetstall. 1994-1996
Ukens statistikk nr. 1-2, 1998