Valgdeltakelsen er høyest blant personer med vestlig bakgrunn. I gruppen vestlige land, som omfatter Vest-Europa unntatt Tyrkia og Nord-Amerika og Oseania, var deltakelsen 76 prosent, mens personene fra gruppen ikke-vestlige land hadde en deltakelse på 58prosent.
Ved stortingsvalget i fjor var valgdeltakelsen blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn 63 prosent, mens den totale valgdeltakelsen var på 78 prosent.
Personer med dansk bakgrunn hadde den høyeste deltakelsen, 81 prosent, mens personer med bakgrunn i Kina kom lavest med 43 prosent. Dette er også i tråd med resultater fra tidligere utvalgsundersøkelser blant utenlandske statsborgere.
Valgdeltakelsen blant kvinner var 5prosentpoeng høyere enn blant menn. Det er likevel variasjoner. Kvinner fra Tyrkia, Marokko og India hadde for eksempel en dårligere valgdeltakelse enn menn fra de respektive land.
Bedre med alderen
For personer i alderen 60 år og over er valgdeltakelsen nesten på høyde med den
totale. Høy valgdeltakelse blant de eldste finner en også i
utvalgsundersøkelser som er utført blant alle stemmeberettigede.
For personer som har oppholdt seg lenge i landet, 30 år eller lengre, er valgdeltakelsen like høy og for enkelte grupper også høyere enn den totale ved stortingsvalget. Dette ser ut til å gjelde også for personer med bakgrunn i ikke-vestlige land. Blant personer med lang botid er det for øvrig flest fra vestlige land. Det er også et flertall av kvinner. De som har lang botid vil jevnt over også ha høyere alder.
Om statistikken
Undersøkelsen av valgdeltakelsen blant norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn er utført på oppdrag fra det tidligere Kommunal- og
arbeidsdepartementet. Resultatene bygger på en utvalgsundersøkelse ved
Stortingsvalget 1997 som omfatter 7 129 personer. Totalt antall
stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn ved valget var 70007 personer.
Som personer med innvandrerbakgrunn regnes de som har to utenlandsfødte
foreldre.
Ukens statistikk nr. 1-2, 1998