Olje til Kina og Japan

Norge eksporterte varer for 331 milliarder kroner i 1997. De tradisjonelle varene stod for 168 milliarder av eksporten. 44 prosent av dette gikk til våre fire største samhandelspartnere, Sverige, Tyskland, Storbritannia og Danmark. Skip og oljeplattformer er holdt utenom. I tillegg ble det for første gang sendt olje til Kina og Japan.

Samtidig importerte vi tradisjonelle varer for 237 milliarder kroner. Her leverte våre fire største samhandelspartnere 48 prosent. USA er fortsatt vår femte største vareleverandør og kom nesten opp på nivået for importen fra Danmark. Kina rykket opp til en 11. plass, fra 13. plass i 1996. Klesimporten utgjør fortsatt 40 prosent av den totale importen fra Kina.

Råolje til Kina og Japan
Eksporten av råolje og naturgass innbrakte 163 milliarder kroner i 1997. Det er en økning på 6,3 milliarder, eller 4,1 prosent. De største direkte mottakerlandene for norsk råolje er fortsatt Storbritannia, Nederland og Frankrike. Det ble i 1997 for første gang registrert oljelaster direkte fra Norge til Kina og Japan, mens eksporten til Taiwan ble nesten fordoblet sammenlignet med 1996. Siden september 1997 har råoljeprisen vært lavere enn for tilsvarende måneder i 1996, noe som har ført til at den foreløpige gjennomsnittsprisen for 1997 på 135 kroner per fat bare er 2,3 prosent høyere enn året før.

Eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter økte med 1,5 milliarder kroner, en vekst på 12,3 prosent. Flytende propan og butan økte med 698 millioner, noe som er en vekst på 18,2 prosent.

Årsrekorder
Tallene for eksport og import for 1997 er de høyeste årsverdiene som noensinne er registrert. Det samme gjelder overskuddet i utenrikshandelen med varer, som kom opp i 94,3 milliarder for 1997. Dette er 3,6 prosent mer enn i 1996. Balansen for handelen med tradisjonelle varer viser derimot et underskudd på 68,7 milliarder kroner.

Eksportøkningen for tradisjonelle varer skyldes i hovedsak volumøkninger for innsatsvarer og fisk. Det ble eks-portert norske innsatsvarer for i alt 84,0 milliarder kroner, en økning på 5,3 milliarder. Av økningen gjaldt 2,3 milliarder metaller unntatt jern og stål, som steg med 11,4 prosent, mens organiske kjemiske produkter steg med 825 millioner kroner eller 26,1 prosent.

Fisk til konsum økte med 2,0 milliarder kroner, en vekst på 9,8 prosent. Medregnet industrifisk økte eksporten fra fiskerinæringen med ytterligere 200 millioner. Eksporten av telekommunikasjonsapparater økte med 1,2 milliarder kroner, opp 33,7 prosent. Under dette ligger eksporten til Sverige som økte med 435 millioner kroner, eller 70 prosent.

USA og Japan
Eksporten av tradisjonelle varer for 168 milliarder kroner innebar en økning på 13 milliarder kroner, eller 8,4 prosent sammenlignet med 1996. Importen steg til 237 milliarder, en økning på 16 milliarder, eller 7,3 prosent. De 12 viktigste samhandelslandene for henholdsvis eksport og import dekker til sammen nær 80 prosent eller fire femdeler av handelen. Eksporten til USA økte med 16 prosent og til Japan med 9 prosent fra 1996 til 1997. Mens økningen i utførselen til våre fire største handelspartnere, Sverige, Tyskland, Storbritannia og Danmark, først og fremst gjaldt innsatsvarer som for eksempel metaller, økte vår utførsel til USA mest for mineraloljeprodukter, fisk og ferdige varer. Den økte eksporten til USA var 400 millioner kroner mer av mineraloljeprodukter, 180 millioner mer av fisk, 100 millioner mer av vitenskapelige og tekniske instrumenter og 70 millioner mer av møbler. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 55, 25, 30 og 38 prosent.

Norsk fisk til Japan økte med 250 millioner kroner, og utgjorde 44 prosent av vår eksport til landet, en svak økning fra 1996. Andre produktgrupper som økte til Japan var blant annet vitenskapelige og tekniske instrumenter og metaller unntatt jern og stål.

Datautstyr fra USA
På importsiden økte kontormaskiner og databehandlingsutstyr totalt med 2,1 milliarder kroner til 12,2 milliarder i alt. Dette er en øking på 20,7 prosent. USA leverte oss slikt utstyr til en verdi av 2,7 milliarder, en økning på 50 prosent sammenlignet med 1996. Sammen med Storbritannia, Japan og Tyskland dekket USA 60 prosent av Norges import av kontormaskiner og databehandlingsutstyr i 1997. Vår import av tysk utstyr økte med hele 81 prosent sammenlignet med året før.

Om statistikken
Alle tall gjelder utenrikshandel med varer. Utenrikshandel med tjenester er ikke med. Tjenestebalansen inngår i utenriksregnskapet sammen med rente- og stønadsbalansen og vil bli publisert senere. Tallene for skip og oljeplattformer for 1997 er ufullstendige. Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip og oljeplattformer, råolje og naturgass. Endelige tall for utenrikshandelen med varer vil foreligge i april 1998. Trendserier: Tallene for de seneste måneder i en trendserie er usikre. De kan endres mye etter hvert som det registreres grunnlagsdata for nye perioder. Bytteforholdet med utlandet: Forholdet mellom prisindeksene for utførsel og innførsel.

Figur 8: Innførsel, tradisjonelle varer. 1996 og 1997. Endring i rådata fra samme periode året før. Prosent

Figur 9: Innførsel, tradisjonelle varer. 1996 og 1997. Trend. Millioner kroner

Figur 10: Utførsel, tradisjonelle varer. 1996 og 1997. Endring i rådata fra samme periode året før. Prosent

Figur 11: Utførsel, tradisjonelle varer. 1996 og 1997. Trend. Millioner kroner

Figur 12: Utførsel, tradisjonelle varer. 12 største land. 1996 og 1997. Milliarder kroner. Rankering i 1996 i parentes

Figur 13: Innførsel, tradisjonelle varer. 12 største land. 1996 og 1997. Milliarder kroner. Rankering i 1996 i parentes

Ny statistikk

Utenrikshandelen med varer, desember 1997.
Statistikken utgis hver måned Ukens statistikk og Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Detaljerte tall er tilgjengelig ved Kundetjenesten for utenrikshandel, tlf. 21 09 47 52/53. Mer informasjon: Anne B. Dahle, tlf. 21 09 47 10, e-post: abd@ssb.no.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 4, 1998