Velgerskiftningene fra 1993 til 1997 bekrefter inntrykket av at norsk politikk er inne i en meget ustabil periode, sammenlignet med tiden fram mot 1985. Den høyeste velgerskiftningen noen gang var i perioden fra 1989 til 1993, med 44 prosent.
Hele 43 prosent av velgerne skiftet standpunkt mellom stortingsvalgene i 1993 og 1997, inkludert bevegelser til og fra hjemmesittergruppen. Ser en på dem som faktisk stemte ved begge valgene, var velgerne til Sosialistisk Venstreparti minst trofaste, mens Kristelig Folkeparti (KrF) hadde den høyeste andelen av stabile velgere. Om lag hver femte Senterparti-velger i 1993 stemte på KrF i 1997.
Det er likevel interessant at velgerskiftningene ikke fortsetter å øke, verken i forhold til perioden fra 1993 til 1995 (fylkestingsvalget), eller i forhold til perioden 1995 til 1997. Ser vi på stemmegivningen ved alle de tre valgene mellom 1993 og 1997, inkludert fylkestingsvalget, viser det seg at 42 prosent av velgerne stemte på samme parti ved alle disse valgene. Dette tyder på at det i stor grad er de samme velgerne som skifter standpunkt for eksempel fra 1993 til 1995 og fra 1995 til 1997.
Økt stabilitet for Frp
Holder vi oss bare til de velgere som faktisk stemte både i 1993 og 1997, og
holder hjemmesitterne utenfor, var det 33 prosent som skiftet parti mellom
disse to valgene. Dette er også omtrent på samme nivå som i foregående periode.
Ikke uventet var det en av valgets seierherrer, KrF, som hadde høyest andel av
stabile velgere i forhold til forrige stortingsvalg, med 82 prosent. Selv om
den andre seierherren, Fremskrittspartiet (Frp), hadde en betydelig lavere
andel stabile velgere, med 64 prosent, ligger stabiliteten likevel på et
betydelig høyere nivå enn Frp har hatt ved tidligere valg. Ved valget i 1993
var det for eksempel bare 25 prosent av Frps tidligere velgere som holdt fast
ved partiet. Selv om Arbeiderpartiet (Ap) gjorde ett av sine dårligste valg
siden 1930 var stabiliteten blant 1993-velgerne relativt høy, med 77 prosent.
Velgerflukt fra SV og Sp
Den absolutt laveste stabilitet finner vi blant de tidligere velgerne til
Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp), med henholdsvis 33 og 39
prosent. Kontrasten i forhold til forrige stortingsvalg i 1993 er særlig stor
for Sp, som da beholdt hele 87 prosent av sine 1989-velgere. Sammenligner vi
med fylkestingsvalget i 1995 er situasjonen noe lysere for Sp, fordi 62 prosent
av velgerne ved 1995-valget holdt fast ved partiet i 1997. For SV er andelen
trofaste velgere på det samme lave nivå uansett om vi sammenligner med valget i
1993 eller i 1995. Kun 35 prosent av SVs 1995-velgere holdt fast på partiet i
1997. Også Venstre (V) har en svært lav stabilitet i forhold til 1995-valget,
med 40 prosent.
Nettogevinst for KrF og Frp
Som eneste parti hadde KrF et positivt bytteforhold til nesten alle andre
partier. Unntaket gjaldt Frp, men der var tapet ubetydelig, stikk i strid med
det bildet som mediene tegnet under valgkampen. Bare 2 prosent av KrFs velgere
i 1993 gikk over til Frp i 1997. Den største nettogevinsten av velgere hadde
KrF i forhold til Sp. Nesten hver femte Sp-velger i 1993 stemte KrF i 1997. Men
KrF hadde betydelig gevinst også i forhold til Arbeiderpartiet og Høyre . Frp
hadde på sin side netto velgergevinst særlig i forhold til Sp, Høyre og Ap.
Holder vi oss til Frps velgere i 1997, hadde 20 prosent av dem stemt på Høyre
ved valget i 1993, 13 prosent hadde stemt på Sp, mens 12 prosent hadde stemt på
Arbeiderpartiet. En del av disse velgerne hadde for øvrig forlatt sine
tidligere partier allerede ved lokalvalgene i 1995.
Førstegangsvelgerne
Ved valget i 1997 mistet Arbeiderpartiet ytterligere fotfeste blant
førstegangsvelgerne, selv om endringen ikke er dramatisk i forhold til de
foregående stortingsvalgene. Det er likevel bemerkelsesverdig at partiet har
dobbelt så stor oppslutning blant menn i aldersgruppen fra 18 til 21 år, som
blant kvinner i samme alder. Oppslutningen fra menn var på 25 prosent, mens den
fra kvinner var på 12 prosent. Også Høyre har betydelig større oppslutning
blant unge menn enn blant unge kvinner med henholdsvis 23 og 10 prosent.
Sammenlignet med valget i 1993 opplevde Sp et massivt frafall blant de aller
yngste velgerne, en nedgang fra 23 til 7 prosent. Men 1993-valget var sterkt
avvikende i forhold til tidligere oppslutning om Sp i denne aldersgruppen
KrF og Venstre hadde derimot stor framgang blant førstegangsvelgerne sett i forhold til begge de foregående stortingsvalgene. For KrF har oppslutningen blant førstegangsvelgerne ligget rundt 4-5 prosent siden 1960-tallet, men i 1997 var oppslutningen på 14 prosent. Det er dermed skjedd en formidabel økning i oppslutningen fra gruppen av førstegangsvelgere. For Frp har oppslutningen svingt fra 20 prosent i 1989 ned til 9 prosent i 1993, og opp til 16 prosent i 1997. Det nye i 1997 var at Frp hadde noe større oppslutning blant førstegangsvelgende kvinner enn blant menn i samme aldersgruppe, med henholdsvis 18 og 14 prosent. Dette må trolig ses i sammenheng med at valgdeltakelsen var svært mye lavere blant unge menn enn blant unge kvinner. KrF på sin side hadde derimot dobbelt stå stor oppslutning blant unge kvinner som blant unge menn, henholdsvis 18 og 9 prosent. Også SV og Venstre hadde markert større appell blant unge kvinner enn blant unge menn.
Høy valgdeltakelse blant unge kvinner
Når det gjelder valgdeltakelsen er det en oppsiktsvekkende stor forskjell
mellom unge kvinner og menn. Mens vel 70 prosent av kvinnene i aldersgruppen
18-21 år stemte ved det siste stortingsvalget, var det bare i underkant av 50
prosent av mennene i samme aldersgruppen som brukte stemmeretten. Selv om
avstanden mellom kvinner og menn jevner seg noe mer ut i de eldre
aldersgruppene, er valgdeltakelsen høyere blant kvinner enn menn i alle
aldersgrupper unntatt dem over 60 år. Det store spriket i den yngste
aldersgruppen kan tyde på at valgkampen og de dominerende stridsspørsmål i
større grad har appellert til unge kvinner enn til unge menn. Et mer
fyldestgjørende svar på dette spørsmålet må imidlertid utstå til senere
analyser.
Interessant nok hadde Arbeiderpartiet størst nettogevinst i forhold til hjemmesittergruppen. Nesten hver tredje hjemmesitter i 1993 stemte Arbeiderpartiet i 1997. Også Høyre, SV og til dels Frp hadde en nettotilvekst av hjemmesittere. Sp hadde derimot et betydelig nettotap til hjemmesitterne.
Om statistikken
Valgundersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Statistisk sentralbyrå (SSB)
og Institutt for samfunnsforskning (ISF) ved professor Henry Valen og
forskningsleder Bernt Aardal. Utvalget består av 3 000 norske statsborgere i
alderen fra 18 til 79 år. Etter stortingsvalget i fjor ble det gjennomført
intervju med 69,5 prosent av personene i utvalget. Rundt halvparten av
utvalget deltok også i Valgundersøkelsen 1993. Opplysningene om
bruttoutvalgets valgdeltakelse er hentet direkte fra valgmanntallet, og er
derfor svært pålitelige.
Figur 4: Individuelle velgervandringer. 1965-1997. Prosent
Figur 5: Hvor gikk KrFs 1993-velgere i 1997
Figur 6: Hvor gikk Frps 1993-velgere i 1997
Figur 7: Førstegangsvelgernes stemmegivning. 1989-1997. Prosent
Figur 8: Hvor gikk Sps 1993-velgere i 1997
Figur 9: Hvor gikk Høyres 1993-velgere i 1997
* Tabell 4-2: Velgere i ulike aldersgrupper, etter parti. Prosent
* Tabell 4-3: Ulike partiers velgere, etter alder. Prosent
* Tabell 4-4: Valgdeltaking i ulike aldersgrupper. Prosent
* Tabell 4-5: De ulike partiers velgere i 1993, etter parti i 1997 ("hvor 1993-velgerne gikk")
* Tabell 4-6: De ulike partiers velgere i 1997, etter parti i 1993 ("hvor 1997-velgerne kom fra")
* Tabell 4-7: Personer med stemmerett i 1993, etter stemmegivning i 1993 og 1997. Prosent